Hvordan skiller kontekstuelle antonymer seg fra vanlige antonymer? Hva er antonymer og eksempler på deres berikelse av det russiske språket Kontekstuell antonymi

Ikke alle ord har antonymer . polysemantisk et ord kan ha mange betydninger ett antonym: stor-liten tropp, store-små barn, etc. eller forskjellig fra individuelle verdier: lett-tung (koffert), lett-sterk (vind), lett-tung (gangart), lett-ru (berøring), etc. Derfor er det viktig å skille mellom antonymer som fenomen i språksystemet og kontekstuelle antonymer.

Ved semantisk essens(motstandens natur) skilles følgende grupper av antonymer ut:

angir motsatte egenskaper, fastslår- adjektiv, væren, adverb (vakker - stygg, dum-smart, ungdomsalderdom, sakte-rask);

angir motsatt rettede handlinger, egenskaper, tegn- verb, substantiv, adjektiv, adverb, preposisjoner: varme opp-bli kaldere, skjelle-ros, start-slutt, defensiv-offensiv, forover-bakover, inn-ut, etc.

Etter struktur antonymer (relatert til en del av tale) er delt inn i:

heteroroot (dø-komme til liv, godt-ondt, straff-oppmuntring, moro-trist);

enkelt rot(når motsatte betydninger er skapt av prefikser, noen ganger suffikser): handling-reaksjon, venn-fiende, middelmådig begavet, forretnings-ledighet, solnedgang-soloppgang

Antonymer er mye brukt i kunstnerisk tale for å uttrykke antiteser ( stilistisk vending der skarpt kontrasterende konsepter er motarbeidet): Alt dette ville vært morsomt hvis det ikke var så trist. (L.) Begynnelsen er ikke dyr, men slutten er prisverdig, laver mykt, men sover hardt

Noen ganger inngår et par ord i antonyme relasjoner bare i denne teksten - dette er forfatterens antonymer: De var enige. Bølge og stein, poesi og prosa, is og ild er ikke så forskjellige fra hverandre (s.)

Kombinasjonen i kunstnerisk tale i én frase eller setning av ord som er uforenlige i betydning og relatert til hverandre ved en underordnet avhengighet kalles oksymoron (oksymoron) (greskO xymoron - "vittig-dum"): et levende lik, døde sjeler, fjernt nært, skummelt mørke lyste på oss (Ahm.)

15. Hva er kontekstuelle synonymer og antonymer?

Kontekstuelle synonymer og antonymer er individuelle, forfatters natur.

1. I sammenhengen viskes ofte de semantiske forskjellene til ord som er nærliggende i betydning ut (den s.k. verdinøytralisering), og mens synonymer kan brukes ord som ikke tilhører samme synonymserie i språkets leksikalske system. Slike ord kalles kontekstuelle(situasjonsbetinget, sporadisk, forfatters) synonymer. For eksempel i fraser snakke (mumle) bølger,støy (rasling, rasling, hvisking ) løvverk.

For deres konvergens er bare konseptuell korrelasjon tilstrekkelig, dvs. assosiert med noe i tankene våre. Så, pike kan kalles baby, skjønnhet, latter, lunefull, kokett . Både arter og generiske navn kan byttes ut i tale: hund, lapdog, insekt.

Slik synonymi er imidlertid begrenset av konteksten og gjengis ikke utenfor den. Det er derfor de fikk navnet sporadisk(fra lat. occasionalis- tilfeldig) - f.eks. Øyenstikker, montecarlics (M.), chilosophy, stihokraft M.G.) insektavl, ober-beundrer (S.Shch).

2. Det samme skjer med antonymer.

Kontekstuelle antonymer - dette er ord som kontrasteres i en bestemt sammenheng. For eksempel, ulv og sauer, ett år - hele livet, sollys - måneskinn.

Imidlertid tatt isolert fra den kunstneriske konteksten disse ordene i språksystemet Ikke gjengitt som antonymer.

De var enige .

Bølge Ogstein ,

Poesi Og prosa , is Og flamme

Ikke så annerledes .

For det første gjensidige forskjeller

De hverandre kjedet seg;...

SOM. Pushkin "Eugene Onegin"

Hva er paronymer?

Paronymer- ord som er like i lyd og struktur, men har en annen betydning (fra greskpara - nær Og onyma - Navn). Vanligvis er paronymer ord som dannes fra samme rot med forskjellige affikser(suffikser, prefikser osv.). For eksempel: å sette på - å sette på; spesiell - spesiell, tilstede - gi, økonomisk - økonomisk - økonomisk, tilfredsstillende - tilfredsstillende og andre. Det er ganske enkelt å skille paronymer i fraser ved deres synonymiske korrespondanser. som vanligvis er forskjellige i verdi.

For eksempel, en sparsommelig vert = en sparsommelig vert

økonomisk støpemetode = økonomisk støpemetode

økonomisk krise = økonomisk krise

Fra fenomenet paronymi bør skilles ut paronomasia, de. stilistisk innretning, som består i tilsiktet konvergens av ord som er like i lyd og struktur. For eksempel, A.S. Griboyedov i "Wee from Wit":Tjene ville vært glad- tjene kvalmende.

Antonymer er ord i en del av talen, forskjellige i lyd og stavemåte, som har direkte motsatte leksikalske betydninger, for eksempel: "sannhet" - "falsk", "god" - "ond", "snakk" - "tius" (dvs. ord med motsatt betydning).

Språklig (vanlig) - antonymer som finnes i språksystemet (rik - fattig, høylytt - stille, dag-natt).

Kontekstuell (tale) er ord som inngår i antonyme relasjoner kun i en bestemt sammenheng: Syng bedre med en gullfink enn med en nattergal. Noen ord kan inngå antonymiske relasjoner bare i en viss kontekst, ikke er språklige antonymer, ikke gjenkjennes som ord med motsatt betydning utenfor denne konteksten. Slike antonymer kalles kontekstuelle, for eksempel: Og vi hater og vi elsker ved en tilfeldighet, / Uten å ofre noe til verken sinne eller kjærlighet. / Og en slags hemmelig kulde hersker i sjelen, / Når ilden koker i blodet (Lerm.); de understrekede ordene utenfor den gitte konteksten er ikke antonymer: ordet kjærlighet har antonymet hat, ordet varme har antonymet kald; ordene hat og kjærlighet fra den første siterte linjen er språklige antonymer. Forfatteren kan identifisere motsatte egenskaper i ulike begreper og på dette grunnlag sette dem i kontrast i tale, for eksempel: ikke en mor, men en datter; sollys - måneskinn; ett år er hele livet. Ordene som navngir slike begreper er imidlertid ikke antonymer, siden motstanden deres ikke er gjengitt på språket, er det sporadisk.

Bruken av antonymer gjør talen mer levende og uttrykksfull. Antonymer brukes i dagligdags og kunstnerisk tale, i mange ordtak og ordtak, i titlene på mange litterære verk.

En av stilfigurene er bygget på en skarp motsetning av antonymer – antitese (opposisjon) – en karakteristikk ved å sammenligne to motsatte fenomener eller tegn: Lenge leve solen, la mørket gjemme seg! (A.S. Pushkin). De bevingede uttrykkene til klassikerne fra verdens og russisk litteratur er også ofte bygget på antonymi: Den som ikke kan fremmedspråk, har ingen anelse om sitt eget (I.V. Goethe); Hus er nye, men fordommer er gamle (A. Griboyedov); Og vi hater, og vi elsker ved en tilfeldighet (M. Lermontov). Forfattere bygger ofte titler på verk ved å bruke denne teknikken: "Krig og fred" (L.N. Tolstoy), "Fedre og sønner" (I.S. Turgenev), "Tykk og tynn" (A.P. Tsjekhov), osv. (Jeg er dum, og du 're smart. Alive, and I'm stumfounded by M. I. Tsvetaeva) eller i tittelen ("Thick and Thin" av A. P. Chekhov, "The Living and the Dead" av K. M. Simonov).

En annen stilistisk innretning, som er basert på en sammenligning av antonymiske betydninger, er en oksymoron, eller oksymoron (gr. oksymoron - lit. vittig-dum) - en talefigur der logisk uforenlige begreper kombineres: et levende lik, døde sjeler , ringende stillhet. Flere eksempler: The Beginning of the End" (artikkeltittel), "Bad Good Man" (filmtittel), Midt i en periode med stagnasjon ... (fra gass.), Store små ting, Dyrt billig, Upraktiske fasiliteter .

Antonymer brukes i kunstnerisk tale, i journalistikk som et uttrykksmiddel for å skape kontrast. Oftest finnes antonymer som en del av antiteser i poetiske verk. For eksempel: Lenge leve solen! La mørket gjemme seg!

Publicister vender seg ofte til antitese (Det er ingen mellomtoner, bleke farger i krig, alt er brakt til slutten - stort og avskyelig, svart og hvitt. - Ehrenburg). Bruken av antonymer gir journalistisk tale et levende uttrykk. I avisene kan du finne slike uttrykk: «Barn, frivillig eller ufrivillig, men har allerede fått psykiske traumer», «Det kjøpes av både rike og fattige, både unge og gamle», «Men er ikke dette stille før stormen?", "I tilfelle seier eller tap ...", "I dag-i morgen, morgen-kveld", etc. Det er også mange kontekstuelle antonymer: "obligatoriske eksamener og valgfag", "jobbe i forfølgelse - dekke over spor", "folk skal være skapere, ikke slaver", "late som om de er et monster - ha en skarlagenrød blomst på brystet" , "mislykket søkt - vellykket funn".

Antonymer er registrert i spesielle ordbøker - ordbøker med antonymer

Hei, kjære lesere av bloggsiden. Du hører ofte argumenter om dette, men du trenger ikke være filolog for å forstå at det å lære russisk er en skikkelig bragd.

Spesielt gitt tilstedeværelsen av et stort antall ord som er sammenlignbare i betydning, men ofte helt forskjellige i stavemåten (). Eller omvendt forskjellig i betydning, men identisk i stavemåte (). Men det er fortsatt ord som er like i lyd, men som er forskjellige i stavemåte ().

I denne forbindelse gjenstår det bare for oss å finne ut hva antonymer er, hvilken rolle de spiller i det russiske språket, og om vi i prinsippet kan klare oss uten dem.

Når jeg ser fremover, vil jeg si at uten dem ville den leksikalske skjønnheten til det russiske språket ha lidd betydelig skade. For å forstå dette er det nok å vende seg til klassikerne våre, som ofte brukte denne teknikken i arbeidet sitt.

Hva er et antonym

Kort sagt, dette er det motsatte av synonymer (forskjellige ord som angir omtrent det samme, for eksempel "glad - glad", "reisende - reisende"). Når det gjelder et antonym, vil definisjonen høres slik ut:

dette er ordene som har motsatt betydning(i motsetning til hverandre), men hører nødvendigvis til samme del av talen. For eksempel "dag - natt", "lys - mørk", "gå - stå", "kald - varm".

Selve ordet er et derivat av de gamle greske ordene ἀντί som betyr "mot" og ὄνομα som betyr "navn":

Det viser seg at antonymer oftest er to ord (leksikalske opposisjoner), som tilhører samme del av tale, som kan være:

Tall, pronomen og egennavn, samt ord relatert til ulike deler av tale, har ikke antonymer. Det er mange ord på russisk som ikke kan kontrasteres, men i dette tilfellet kan det bli funnet i overført betydning.

Vær oppmerksom på at den figurative betydningen av det samme ordet kan variere i forskjellige sammenhenger.

For eksempel kan vi si om et dyr i forskjellige aldre "gammelt" og "ungt" (ulv, gås, vær), men vi kan ikke karakterisere en bil, maskin, sofa på samme måte. De kan også være gamle, men det finnes ikke noe slikt uttrykk som en "ung" bil (sofa, maskin). I dette tilfellet ville et annet antonym være bedre - "ny".

Og det er et tilstrekkelig antall slike eksempler, derfor, for å forklare i et nøtteskall hva dette er, vil ikke fungere (så vel som om synonymer, paronymer og homonymer). Jeg snakker ikke om utlendinger - for dem er det en direkte vei til "det gule huset".

Varianter av antonymer, på hvilket grunnlag de er delt

Når vi snakker om variantene av autonome enheter, kan vi skille mellom:

La oss nå konsolidere det lærte materialet ved å se en kort video om emnet uten å gå glipp av noe interessant:

Eksempler på ulike antonymer

Det leksikale settet til det russiske språket er så rikt at utlendinger ikke har nok tid til å finne ut hva synonymer, antonymer og homonymer er. Morsmål i denne forbindelse er uforlignelig enklere.

Det er følgende varianter av antonymiske ord og uttrykk:

Åpenbart, uten disse leksikalske utsmykningene, ville språket vårt vært kjedelig og uinteressant. Uten dem, hvordan kan du beskrive en person som har det motsatte av en annen personlighet eller formidle erfaringer og følelser.

Dermed kan flere konsepter kontrasteres på en gang, som i eksemplet "elsk godt og hat det onde".

Antonymer i russiske ordtak

Du kan snakke mye om hvor nyttige antonymer er, og hvor vanskelig det er uten dem, men det er bedre å vurdere eksempler. I denne forbindelse vil russiske ordtak og ordtak godt illustrere materialet.

Alle forstår for eksempel betydningen av ordtaket, som sier at «sleden skal klargjøres om sommeren, og vognen om vinteren». Antonymer forsterker effekten. Hver av oss vet at "en godt mett sulten er ikke en venn", "morgenen er klokere enn kvelden", men "i søppelkassene til en dårlig eier er den enten tykk eller tom."

Noen ganger er det motsatte indikert med hele setninger. For eksempel, om en rik person, kan du si at "han har penger - kyllinger hakker ikke", men en fattig person har det - "som en katt gråt." Du kan også "holde øynene åpne", eller du kan "telle kråka", "leve med pukkelen din" eller "sitte på en annens nakke".

Det russiske språket er virkelig rikt, og du vil ikke misunne de som må lære det "fra bunnen av", for hvordan forklare for en utlending hva "syv spenn i pannen" er og hvordan uttrykket "uten en konge i hode» avviker.

Og avslutningsvis, sjekk hvor riktig du har lært materialet og forstått hva antonymet er:

Lykke til! Vi sees snart på bloggsiden

Du kan være interessert

Semantikk som en gren av lingvistikk Imponer - hva er det (ordets betydning) Oppriktig eller oppriktig - som er riktig Hva er avsender og hvem er avsender Etymologi av ordet og delen av lingvistikk Hva er mainstream med enkle ord Forskjellen mellom "kampanje" og "selskap" - hvordan staves det riktig Slang - hva er det, dens varianter (ungdom, spill, profesjonell) og eksempler på slangord Hvordan staves - tunnel eller tunnel Protege: hvem er dette Hva studerer morfologi (en del av grammatikk) - studiefaget og grunnleggende begreper Polysemantiske ord er eksempler på forskjellige fasetter av det russiske språket

Hva er kontekstuelle antonymer? Hva er eksempler på kontekstuelle antonymer?

Kontaktantonymer er bare de som har betydningen av antonymer i en setning, en tekst generelt. For å forstå hva det er, vil jeg gi det mest populære eksemplet: ulver og sauer. Hver for seg betyr disse ordene ingenting. Men hvis de brukes sammen i en historie, vil de ha betydningen av motsatte dyr (som jeger og byttedyr).

For det første er antonymer ord i samme del av tale som har motsatt betydning. Kontekstuelle antonymer har en motsatt betydning bare innenfor rammen av denne teksten, utenfor denne teksten kan de være urelaterte.

Kontekstuelle antonymer er ord som kun oppfattes som antonymer i en bestemt sammenheng. Eksempler inkluderer kontekstuelle antonymer som solskinn og måneskinn eller ulver og sauer.

Kontekstuelle antonymer er ord som har motsatt betydning bare i en bestemt sammenheng (derav navnet). For eksempel: ikke en mor, men en datter, Ulver og sauer er tittelen på stykket; Jeg er en konge - jeg er en slave;

Kontekstuelle antonymer er ord som kun er antonymer i en gitt kontekst. Jeg kan gi et eksempel som dette: kom inn i melken, kom inn i tullet. Blå krage, hvit krage. Det var mange gjester på festen: Ivan Ivanovich, en viktig fugl, satt ved bordet, Andryushka, en liten fugl, svevde ved døren.

Antonymer er ord som tilhører samme del av talen, men som har motsatt betydning. For eksempel: dag og natt, varme og kulde, tung og lett, smart og dum.

Og kontekstuelle antonymer er ord som blir antonymer bare i en bestemt sammenheng. I språket er deres polaritet imidlertid ikke fast og genereres kun av forfatterens intensjon. For eksempel: talenter og beundrere, sauer og ulver, månens lys og solens lys, sinnet og hjertet, hyrden og flokken.

Når forfatteren skriver en tekst, kan han selv kontrastere ordene i betydning. I denne teksten vil dette være kontekstuelle antonymer. Det vil si at i en bestemt tekst, antonymer, i en annen tekst har ikke disse ordene motsatt betydning.

Så, for eksempel, måneskinn er sollys, en blomst er en stein.

Som navnet tilsier, kontekstuelle (kontekstuelle) antonymer bare i en bestemt kontekst. Ellers er disse ordene eller begrepene ikke antonymer, de er kanskje ikke relatert i det hele tatt. For eksempel et eple og melk. Det er bare så uklart hvorfor i all verden disse ordene kan være antonymer. Imidlertid, hvis vi snakker om dem som et mål, så er konseptet med å treffe bull's-eye (på målet) antonymet til konseptet med å treffe melken (mangler), og ordene eple-melk vil være kontekstuelle antonymer i dette tilfellet.

Antonymer er som dag og natt, læring er lys og uvitenhet er mørke, ord som har motsatt betydning.

Kontekst er et stykke tekst, som betyr at antonymer vil være de ordene som har motsatt betydning i denne teksten.

Antonymer på russisk er ord i en del av tale med motsatt leksikalsk betydning. Når det gjelder kontekstuelle (kontekstuelle) antonymer, er de (ord og kombinasjoner av ord) antonymer bare i denne sammenhengen (det vil si omgitt av andre ord). Hvis disse ordene tas ut av kontekst, vil ikke lenger antonymiske relasjoner bli sett.

Kontekstuelle antonymer kan enten være én eller ulike deler av tale, variere stilistisk.

Et eksempel på kontekstuelle antonymer er tittelen på et av skuespillene av Alexander Ostrovsky Ulver og sauer.

Et eksempel fra et dikt av Marina Tsvetaeva

Et annet eksempel

De kontekstuelle antonymene her er sinn-tro, hode-hjerte, materie-ånd.

Antonymer er ord som er forskjellige i lyd og har motsatt betydning: løgn - sannhet, ondskap - godt, stillhet - snakk. Eksempler på antonymer viser at de refererer til samme del av talen.

Antonymi på russisk presenteres mye smalere enn synonymi. Dette forklares med det faktum at bare ord som er relatert når det gjelder kvalitet (bra - dårlig, innfødt - fremmed, smart - dum, tykk - sjelden, høy - lav), tidsmessig (dag - natt, tidlig - sent), kvantitativ (enkelt - flere, mange - få), romlige (romslige - trange, store - små, brede - smale, høye - lave) trekk.

Det er antonymiske par som angir navn på stater, handlinger. Eksempler på antonymer av denne typen: glede - sørge, gråte - le.

Typer og eksempler på antonymer på russisk

I henhold til strukturen er antonymer delt inn i heterogene (morgen - kveld) og single-rot (enter - exit). Det motsatte av betydningen av enkeltrotantonymer er forårsaket av prefikser. Imidlertid bør det huskes at tillegget til adverb og prefikser uten-, Ikke- i de fleste tilfeller gir det dem verdien av en svekket motsatt (høy - lav), så kontrasten til verdiene deres viste seg å være "dempet" (lav - dette betyr ikke "lav") . Basert på dette kan ikke alle prefiksformasjoner tilskrives antonymer, men bare de som er ytterpunktene i det leksikalske paradigmet: sterk - maktesløs, skadelig - harmløs, vellykket - mislykket.

Antonymer, så vel som synonymer, står i nær sammenheng med polysemi: tom - alvorlig (samtale); tom - full (kopp); tom - uttrykksfull (se); tom - meningsfull (historie). Eksempler på antonymer viser at forskjellige betydninger av ordet "tom" er inkludert i forskjellige antonymiske par. Ord med én verdi, så vel som ord med spesifikke betydninger (jambisk, blyant, skrivebord, notatbok, etc.) kan ikke ha antonymer.

Blant antonymer eksisterer også fenomenet enantiosemi - dette er utviklingen av gjensidig utelukkende, motsatte betydninger av noen polysemantiske ord: bære (inn i rommet, bringe) - bære (ut av rommet, ta bort); forlatt (en setning som nettopp er sagt) - forlatt (forlatt, glemt). Betydningen i slike tilfeller spesifiseres i konteksten. Enantiosemi er ofte årsaken til tvetydighet i visse uttrykk. Eksempler på antonymer av denne typen: han lyttet til rapporten; direktøren så gjennom disse linjene.

Kontekstuelle antonymer er ord som motsettes i en bestemt kontekst: måneskinn - sollys; ikke en mor, men en datter; en dag - hele livet; ulver er sauer. Polariteten til betydningen av slike ord i språket er ikke fast, og deres motstand er en individuell avgjørelse fra forfatteren. Forfatteren avslører i slike tilfeller de motsatte egenskapene til ulike konsepter og kontrasterer dem i tale. Disse ordparene er imidlertid ikke antonymer.