Fysikktest om emnet "rettlinjet ensartet og jevnt akselerert bevegelse." Fysikkprøve om emnet "rettlinjet jevn og jevnt akselerert bevegelse" Akselerasjon bestemmes av formelen

Fysikk. 9. klasse. Didaktisk materiale. Maron A.E., Maron E.A.

M.: 2014. - 128 s. M.: 2005. - 128 s.

Denne håndboken inkluderer opplæringsoppgaver, tester for selvkontroll, selvstendig arbeid, testpapirer og eksempler på å løse typiske problemer. Foreslått didaktisk materiale satt sammen i full samsvar med lærebokens struktur og metodikk av A.V. Peryshkin, M.E. Gutnik "Fysikk. 9. klasse."

Format: pdf (2014 , 128 s.)

Størrelse: 2,8 MB

Se, last ned: 02

Format: pdf (2005 , 128 s.)

Størrelse: 6,8 MB

Nedlasting: 02 .09.2016, lenker fjernet på forespørsel fra forlaget "Drofa" (se notat)

Innhold
Forord 3
TRENINGSOPPGAVER
TZ-1. Vei og bevegelse 5
TZ-2. Rettlinjet jevn bevegelse 6
TZ-3. Bevegelsesrelativitet 8
TZ-4. Rett fram jevnt akselerert bevegelse 10
TZ-5. Newtons lover 13
TZ-6. Fritt fall av kropper 16
TZ-7. Lov universell gravitasjon. Bevegelse av en kropp i en sirkel. Kunstige jordsatellitter 17
TZ-8. Kroppsimpuls. Lov om bevaring av momentum 19
TZ-9. Mekaniske vibrasjoner og bølger. Lyd 20
TZ-10. Elektromagnetisk felt 22
TZ-11. Strukturen til atomet og atomkjernen 24
SELVKONTROLLTESTER
TS-1. Rettlinjet jevn bevegelse 25
TS-2. Rettlinjet jevnt akselerert bevegelse 28
TS-3. Newtons lover 31
TS-4. Fritt fall av kropper 34
TS-5. Loven om universell gravitasjon. Bevegelse av en kropp i en sirkel. Kunstige jordsatellitter. ... 35
TS 6. Kroppsimpuls. Lov om bevaring av momentum 38
TS-7. Mekaniske vibrasjoner 39
TS-8. Mekaniske bølger. Lyd 42
TS-9. Elektromagnetisk felt 45
TS-10. Strukturen til atomet og atomkjernen 48
UAVHENGIG ARBEID
SR-1. Vei og bevegelse 52
SR-2. Rettlinjet jevn bevegelse 55
SR-3. Rettlinjet jevn bevegelse. Grafikkoppgaver 58
SR-4. Bevegelsesrelativitet 61
SR-5. Rettlinjet jevnt akselerert bevegelse 64
SR-6. Rettlinjet jevnt akselerert bevegelse. Grafikkoppgaver 66
SR-7. Newtons lover 71
SR-8. Fritt fall av kropper 73
SR-9. Loven om universell gravitasjon. Kunstige satellitter Jorden 74
SR-10. Kroppsbevegelse i en sirkel 75
SR-11. Kroppsimpuls. Lov om bevaring av momentum 77
SR-12. Mekaniske vibrasjoner 79
SR-13. Mekaniske bølger. Lyd G 80
SR-14. Elektromagnetisk felt 82
SR-15. Strukturen til atomet og atomkjernen 86
TESTPAPIRATORER
KR-1. Rettlinjet jevnt akselerert bevegelse 89
KR-2. Newtons lover 93
KR-3. Loven om universell gravitasjon. Bevegelse av en kropp i en sirkel. Kunstige jordsatellitter 97
KR-4. Lov om bevaring av momentum 101
KR-5. Mekaniske vibrasjoner og bølger 105
KR-6. Elektromagnetisk felt 109
EKSEMPLER PÅ LØSNING AV TYPISKE PROBLEMER
Lover for vekselvirkning og bevegelse av legemer 113
Mekaniske vibrasjoner og bølger 117
Elektromagnetisk felt 118
SVAR
Opplæringsoppgaver 119
Selvkontrolltester 120
Selvstendig arbeid 121
Tester 124
Referanser 126

Manualen inneholder treningsoppgaver (TZ), tester for selvkontroll (TS), selvstendig arbeid (SR), tester (KR), eksempler på løsning av typiske problemer.
Opplæringssettet sørger for organisering av alle hovedstadier av pedagogisk og kognitiv aktivitet til skolebarn i samsvar med kravene i Federal State Education Standard: anvendelse og oppdatering av teoretisk kunnskap, egenkontroll av kvaliteten på materialanskaffelse, bruk av algoritmer for å løse problemer, utføre selvstendig og vurderingsarbeid.
Opplæringsoppgaver (TZ 1 -11) for alle deler av fysikkkurset på 9. trinn inneholder et sett med kvalitative, eksperimentelle og grafiske oppgaver rettet mot å utvikle ledende konsepter og grunnleggende lover for kurset. Oppgavene er valgt på en slik måte at de gir eleven mulighet til å forstå essensielle funksjoner begreper, vurdere fysiske fenomen på nivå med fakta, fysiske mengder og fysiske lover. Forfatterne forsøkte å komponere opplæringsoppgaver som en liten problembok, som utfyller systemet med standardøvelser i læreboken og åpner for organisering av differensierte klasserom og lekser.
Tester for egenkontroll (TS 1 -10) med svarvalg er ment for å gjennomføre operativ leksjonsbasert tematisk kontroll og egenkontroll av kunnskap. Avhengig av spesifikke forhold (klasseforberedelse, organisering av trening på flere nivåer, etc.), kan læreren variere settet med testoppgaver og bestemme tidspunktet for gjennomføringen.
Uavhengige verk (CP 1-15) inneholder 10 alternativer og er designet for omtrent 20 minutter hver. For å differensiere læring anbefales det for mer forberedte elever å kombinere alternativ nr. 7 og 8;

TS -1 Rettlinjet jevn bevegelse.

Jegalternativ.

1. En syklist som beveger seg jevnt, reiser 20 m på 2 s. Bestem hvor langt han vil reise når han beveger seg med samme hastighet på 10 s.

A. 60 m. B. 100 m. C. 150 m.

2
. Figuren viser en graf over stien når en syklist beveger seg kontra tid. Bruk denne grafen til å bestemme avstanden syklisten har tilbakelagt i tidsintervallet fra 1 til 4 s.

3. Bruk grafen til å bestemme hastigheten til syklisten i øyeblikket t=2 s.

4
. Figuren viser grafer over bevegelsen til tre legemer. Hvilken av disse kroppene beveger seg med størst absolutt hastighet i øyeblikket t=5 s?

5. Bruk grafen til å bestemme bevegelseshastigheten til det første legemet på tidspunktet t=5 s.

A. 2 s, 5 m.

B. 4 s, 10 m.

V. 5 s, 15 m.

7. Skriv ned bevegelsesligningen
andre organ etter planen.

EN.
.

B.
.

I.
.

9. Båten seiler mot strømmen i elven. Hva er hastigheten til båten i forhold til land hvis hastigheten til båten i forhold til vannet er 4 m/s og hastigheten til elvestrømmen er 3 m/s?

A. 7 m/s. B. 5 m/s. V. 1 m/s.

10. Toget kjørte de første 40 km med en hastighet på 80 km/t, og de neste 50 km med en hastighet på 100 km/t. Bestem gjennomsnittshastigheten til toget langs hele ruten.

A. 95 km/t. B. 85 km/t. V. 90 km/t.

TS-1. Rettlinjet jevn bevegelse.

Jeg
Jegalternativ.

En bil som beveger seg jevnt, kjører 50 m på 2 s. Hvor langt vil han reise på 20 s, bevege seg med samme hastighet?

EN
. 500 m. B. 1000 m. H. 250 m.

2. Bruk grafen over banen versus tid, og bestem avstanden kroppen har tilbakelagt i en tidsperiode fra 3 til 5 s.

Bruk grafen til å bestemme hastigheten til kroppen i øyeblikket t=4 s.

4
. Figuren viser grafer over bevegelsen til tre kropper. Hvilken av disse kroppene beveger seg med lavest hastighet for øyeblikket t=2 s.

5. Bruk bevegelsesgrafen til å bestemme bevegelseshastigheten til den andre kroppen ved tiden 6 s.

6. Bruk bevegelsesplanen til å bestemme tid og sted for møtet til det første og andre organet.

A. 2 s, 10 m.

B. 1 s, 5 m.

7. Skriv ned bevegelsesligningen til det første legemet i henhold til grafen.

EN.
.

B.
.

I.
.

8. Bevegelsen til et legeme er beskrevet av ligningen
. Hvilken graf viser avhengigheten av koordinatene til denne kroppen på tid?

9. En t-bane rulletrapp beveger seg ned med en hastighet på 0,7 m/s. Hva er passasjerens hastighet i forhold til bakken hvis han går oppover med en hastighet på 0,7 m/s i forhold til rulletrappen?

A,0 m/s. B. 1,4 m/s. V. 1 m/s.

10. Bilen kjørte de første 20 km i en hastighet på 50 km/t, og de neste 60 km i en hastighet på 100 km/t. Bestem gjennomsnittshastigheten til bilen langs hele reisen.

A. 90 km/t. B. 80 km/t. V. 70 km/t.

Det finnes forskjellige typer mekaniske bevegelser. Avhengig av formen på banen kan bevegelsen være rettlinjet eller buet. Når du beveger deg, kan hastigheten til en kropp forbli konstant eller endre seg over tid. Avhengig av hastighetsendringens natur vil bevegelsen være jevn eller ujevn.

Rettlinjet bevegelse er en bevegelse der banen til en kropp (punkt) er en rett linje. For eksempel å kjøre en bil langs en veidel som ikke har noen oppturer, nedturer eller svinger.

Ensartet rettlinjet bevegelse er en bevegelse der en kropp reiser de samme banene over like tidsperioder og bevegelsesretningen ikke endres. JEG.

Hvis vi sammenligner den ensartede bevegelsen til flere kropper, kan vi merke at endringshastigheten i deres posisjon i rommet kan være forskjellig, som er preget av en fysisk størrelse som kalles hastighet.

Hastighet for jevn lineær bevegelse kalt vektor fysisk mengde, lik forholdet mellom kroppens bevegelse og tiden denne bevegelsen skjedde.

(1)

SI-enheten for hastighet er meter per sekund (1m/c). Enheten for hastighet er tatt for å være hastigheten til slike jevn bevegelse, hvor kroppen er 1 Med gjør et trekk 1 m.

I rettlinjet jevn bevegelse endres ikke hastigheten over tid.

Når du kjenner hastigheten til jevn bevegelse, kan du finne forskyvningen av kroppen over en hvilken som helst tidsperiode:

(2)

Med uniform rett bevegelse hastighets- og forskyvningsvektorene er rettet i samme retning.

Mekanikkens hovedoppgave er å bestemme posisjonen til en kropp til enhver tid, det vil si å bestemme dens koordinater. Bevegelsesligningen er avhengigheten av koordinatene til en kropp på tid under jevn rettlinjet bevegelse.

Kroppen har beveget seg . La oss rette X-koordinataksen i retning av kroppsbevegelse. x 0 - første koordinat av kroppen, x– endelig koordinat av kroppen.

Således kan koordinaten til et legeme under ensartet rettlinjet bevegelse til enhver tid bestemmes hvis dens opprinnelige koordinat og projeksjonen av bevegelseshastigheten på aksen er kjent X. Projeksjoner av hastighet og forskyvning kan være enten positive eller negative.

Grafen for modulen til hastighetsvektoren versus tid for jevn bevegelse er en rett linje, parallelt med aksen abscisse. Faktisk, over tid, forblir hastigheten under slik bevegelse konstant.

Graf over kroppshastighet kontra tid med jevn bevegelse V=konst

Ved rettlinjet jevn bevegelse er størrelsen på forskyvningsvektoren numerisk lik arealet under grafen for forskyvning til tidsaksen.

Grafen over forskyvningen av et legeme versus tid under rettlinjet jevn bevegelse er en rett linje som går gjennom origo til koordinater. Dessuten, jo brattere bevegelsesgrafen er, desto større hastighet har kroppen.

Graf over avstanden en kropp har tilbakelagt kontra tid

Ved rettlinjet jevn bevegelse er størrelsen på hastighetsvektoren numerisk lik tangenten til helningsvinkelen til forskyvningsgrafen til tidsaksen.

Siden kroppens koordinaters avhengighet av tid er en lineær funksjon, er den tilsvarende avhengighetsgrafen (bevegelsesgrafen) en rett linje. Et eksempel på å konstruere en slik graf er vist i figuren.

Graf over kroppskoordinater kontra tid