hjem » Historie » Russisk språkreferanse og informasjonsportal for alle. Se hva "litteracy" er i andre ordbøker

Russisk språkreferanse og informasjonsportal for alle. Se hva "litteracy" er i andre ordbøker

HVOR. JEG. pronomen adv. 1. På hvilket sted. Hvor er han? Han gikk ut en stund. Hvor bor og jobber du? Hvor skal vi møtes? Hvor skal man lete etter frelse? / (forsterket med partikkel Her). Det var der du gjemte deg! * Så det er her min ødeleggelse ble gjemt!(Pushkin). // (i et retorisk spørsmål og utrop). Uttrykker anger, irritasjon, overraskelse, tvil, usikkerhet om eksistensen, tilstedeværelse av noe. (om de forsvunne, fraværende osv.). Hvor er min ungdom! Hvor er løftene dine? Hvor er beviset? Hvor er garantien? Hvor er fakta? Hvor er du, mine dager, vårdager?(Koltsov). 2. Razg. Et eller annet sted. Kanskje vi møtes et sted. Det finnes knapt noen steder så vakre som våre. Se, du har ikke mistet hvor. // Noen ganger, av og til, i noen tilfeller. Hvor og vike for utseendets skyld. Hvor du trenger å være stille. II. allierte sl. (i den vedlagte preposisjonen for sted; vanligvis med adverb: der, der osv. i hovedsak setning). På hvilket sted. Jeg skal bo der jeg vil. Alle så til der skriket ble hørt. Jeg sa dette overalt hvor jeg kunne. / (i vedlegget til en kvalifiserende setning; vanligvis med et pronomen: denne, den i hovedsak setning). Jeg kjenner en restaurant hvor du kan spise deilig mat. Jeg leser bøker hvor alt ender med et bryllup. Dette er byen der den store dikteren ble født. * Soldater minnes dager som har gått Og kampene der de kjempet sammen(Pushkin). / (i tillegg tilleggssetning). Husker du hvor du så denne mannen? Jeg kunne ikke finne ut hvor jeg gjorde en feil. Vet du ikke hvor han er? Fortell meg hvor skal vi møtes? / (i tilleggsutbytte. setning; med partikler: verken, uansett). Uansett hvor han bodde eller arbeidet, elsket alle ham. Uansett hvor en person er, husker han alltid hjemmet sitt. Uansett hvor han ser et stykke papir, begynner han å tegne. III. partikkel. Razg. vanligvis med inf. Uttrykker fornektelse, protest, tvil om muligheten eller virkeligheten til noe. Hvordan kan han forstå? Har du samlet mye sopp? – Der det er mange! * Hvor kan du konkurrere med meg, med meg, med Balda selv?(Pushkin). / Vil styrke. (med partikler: allerede, der, her osv.). Hvordan kan han forstå? Hvor er det mye! Hvor kan du slappe av her? Hvor er den rike mannen? ◊ Gud vet hvor (cm. Gud). Det er der han sitter hvem-hva (fra hvem) (cm. Sitt). Der vår ikke forsvant (cm. forsvinne). Hvor hvor... adv. 1. På ett sted, på et annet sted. Hvordan bor de der? – Hvor det er bra, hvor er det dårlig. Hvor du kryper, hvor du løper, hvor du hopper. -2. I ett tilfelle, i et annet tilfelle. Hvor du vil si, og hvor du skal tie. Hvor (ikke vært, ikke bodd, ikke vært osv.), i tegn. adv. Overalt, overalt, mange steder. Hvor enn; (vernacular-samtaler) hvor enn det er i tegn. adv. Hvor som helst, overalt. Hvor det er nødvendig, hvor som helst, hvor som helst; (vernacular-samtaler) hvor som helst, i tegn. adv. Uten å velge, vil det gå som du må. Gud vet hvor i tegn. adv. Folkespråklig Det er ukjent hvor. Hvor enn, i tegn. fagforening. (med inf.). I stedet for. Uansett hvor vi gråter, synger vi sanger.

Gramota.ru

Referanse- og informasjonsportal "Russisk språk"

Hjemmesiden til nettportalen
URL:
Nettstedstype:
Begynnelse av arbeidet:
Nåværende status:	virker

Tjenestene inkluderer stavekontroll av ord ved å søke i flere akademiske ordbøker, hvorav den første er russisk ortografisk ordbok Russian Academy of Sciences, redigert av doktor i filologi, professor V.V. Lopatin. Portalen publiserer en rekke informasjons- og referansemateriale og tilbyr online konsultasjoner.

Operasjon

Bruk som referanse

Blant mange russisktalende Internett-brukere anses portalens informasjon som ganske autoritativ når man kontrollerer stavemåten til russiske ord. Imidlertid kan normene spesifisert av kompilatorene av andre ordbøker fra forskjellige publiseringsår (Rosenthal, Zaliznyak og andre) avvike litt.

Statistikk

Fra 19. november 2011 er nettstedet rangert på 599. plass i popularitet i Russland, ifølge Alexa.com-rangeringer

I 2012 mottok Gramota.ru-portalen økonomisk støtte fra staten på 4,5 millioner rubler, og ble det mest budsjettmessige Internett-prosjektet.

Notater

Linker

Wikimedia Foundation. 2010.

Se hva "Gramota.ru" er i andre ordbøker:

Evne til å lese og skrive. Ordbok fremmedord, inkludert i det russiske språket. Pavlenkov F., 1907. LITTERATUR ELLER GRAMATA gresk. grammata, fra graphein, å skrive. a) Evne til å lese og skrive. b) Åpent ark, patent, diplom, dokument, offisiell... ... Ordbok med utenlandske ord i det russiske språket

- (fra gresk grammata lesing og skriving) 1) evnen til å lese og skrive 2) En offisiell skriftlig handling som bekrefter enhver internasjonal avtale eller etablerer juridiske forhold (ratifisering, legitimasjon, etc.) ... Stor encyklopedisk ordbok

Moderne leksikon

KREDITT, sertifikater, koner. (Gresk flertall grammata bokstav, bok, skrift). 1. bare enheter Evne til å lese og skrive. Lær å lese og skrive. «Å oppgradere var lett for meg.» Maksim Gorky. || Grunnleggende informasjon om et eller annet emne, område... ... Ordbok Ushakova

Sertifikat- (fra gresk grammata lesing og skriving), 1) evnen til å lese og skrive. 2) En skriftlig handling, offisiell eller privat, i Russland i det 10. og tidlige 20. århundre, et sertifikat som gir en person eller et fellesskap rettigheter, eiendeler, utmerkelser, utmerkelser (Dette charteret, gitt... ... Illustrert encyklopedisk ordbok

Se dokumentet kinesisk bokstav, vrøvl bokstav, tatarisk bokstav... Ordbok over russiske synonymer og lignende uttrykk. under. utg. N. Abramova, M.: Russian Dictionaries, 1999. charter-dokument, charter; sertifikat, remburs, chrisovul, brev... Synonymordbok

Diplom- LITTERATUR, ark., historie. – Et forretningsdokument, en handling som ofte har rettskraft i pre-Petrine Rus. Han (Chebotai. - B.Sh.) brøt ordrebrevet under farm-out, slik at han skulle gå rundt deg som politiet (3. 355). Se Sl. RY XI XVII 4. 119 120: diplom (i 4 verdier;... ... Ordbok for trilogien "The Sovereign's Estate"

GRAMOTA, gramata (feminin) evne til å lese og skrive; noen ganger bare det første, evnen til å lese. Folket sier: vet hvordan du leser og skriver. | Gramata kalles alle mulige ting kongebrev, skriving av en suveren person; nå et reskript; | tildelingsbevis til en person eller... ... Dahls forklarende ordbok

GRAMOTA, s, kvinne. 1. Evne til å lese og skrive. Lær å lese og skrive. 2. Offisielt dokument. Legitimasjonsby Sikkerhetsby Patentby Pokhvalnaya by 3. I gamle dager: dokument, brev. Samling av Novgorod-charter. Bokstaver av bjørkebark(Gamle russiske bokstaver... ... Ozhegovs forklarende ordbok

- (fra gr. grammata lesing og skriving) 1) en offisiell skriftlig handling som bekrefter eventuelle internasjonale avtaler eller etablerer juridiske forbindelser (ratifikasjon G., Credential G., etc.); 2) en skriftlig handling, tjenestemann eller... ... Juridisk ordbok

LITTERATUR, en skriftlig handling, offisiell eller privat, i det 10. og tidlige 20. århundre, et sertifikat som gir en person eller et fellesskap rettigheter, eiendeler, utmerkelser, utmerkelser (Dana G., klaget G., etc.) eller om å foreta transaksjoner, etablere relasjoner (salgsbrev G.,... ...russisk historie

Stave partikler

HVER FOR SEG partikler er skrevet:

VILLE (B), SAMME (F), LI (L), for eksempel: JEG VILLE KJØPE, DET VILLE, FORTSATT, KNAPPT.

FAKTISK, LIKE, SE, SE, SOM OM, SOM OM, for eksempel: Han vil definitivt hjelpe.

BORDSTED partikler er skrevet:

AT, -ENTEN, -NOTE, NOE- (COY-) som en del av ubestemte pronomen og adverb, for eksempel: NOE, HVEM som helst, NOE, ET eller annet sted, fra et sted, hvor som helst, et eller annet sted .

KA, -TKA, -TKO, -DE (med betydningen av verbet "de sier"), -S (avledet fra ordet "sir"), for eksempel: SHOW-KA, ON-DE, NOW-TKA, SE-TKO, UNskyld- MED.

Du bør også huske at:

Partikkelen KOE- (KOY), skilt fra pronomenet med en preposisjon, skrives separat, for eksempel: NOE FOR NOE, KOY AT HEM.

Partikkelen SO skrives med bindestrek bare etter adverb (DIREKT-SÅ), verb (KOM-SÅ) og andre partikler (VIRKELIG-SÅ), og i andre tilfeller skrives den separat (HAN KLEDE SÅ INN I BILEN).

Hvis en partikkel som er skrevet med bindestrek kommer etter en annen partikkel, så er ikke bindestreken plassert, for eksempel: FORTSATT, HAN VILLE IKKE SI DETTE. Ovennevnte gjelder ikke partikkelen -C, for eksempel: SOM SAMME-S. Hvis partiklene -TO, -DE, -ER SÅ plassert inne sammensatt ord, hvis deler er forbundet med en bindestrek, så skrives bindestreken bare før partikkelen, og etter at den er utelatt, for eksempel: JEG VIL VÆRE SUNN, JEG STÅR OG LEFT.

Trening

1. Og alle, etter å ha valgt noe fra blandingen, vil gå hjem og si takk. (Goethe)

2. Det er skummelt å tenke på hvilken rik jord alt dette vil tjene for tusenvis av svakheter, fysiske og mentale. (L. Stern)

3. Jeg skal raskt gå og hente presten, la ham drive ut demonen. (Voltaire)

4. Men livet fortsetter å flyte på de samme dystre breddene, og lysene er fortsatt langt unna. (V.G. Korolenko)

5. Selv om jeg er en ignorant og en gammel jordeier, er jeg fortsatt en gammel skurk, engasjert i vitenskap og oppdagelser... (A. Chekhov)

6. Gjesten, tvunget til å beundre familiescenen, anså det som nødvendig å ta del i den. (L.N. Tolstoj)

7. Og viktigst av alt, vær så snill å tjene. (A.S. Griboyedov)

8. Han sa at han ville komme tilbake, og det gjorde han! (Fra aviser)

9. «Vel, god doktor,» utbrøt faren spøkefullt, fordi sinnstilstander erstattet ham med uforståelig fart (L. Stern)

10. Forfølgelse av hele verden stoppet deg ikke, Selv om menneskeslekten er sjofel og du er så avsky, Finn i den noe som den lurte deg med. (J.-B. Moliere)

11. Men etter disse ordene er det neppe noen tvil om hvilken av de to han foretrekker. (P. Corneille)

12. Jenta kom tilbake og meddelte at frøkna hadde sovet dårlig, men at hun hadde det bedre nå, og at hun nå ville komme til stua. (A.S. Pushkin)

13. Dermed ble min rensing utsatt, som om det var nødvendig, slik at jeg, etter å ha levd igjen, skulle velte meg enda mer i gjørma. (Augustin)

14. Selv om hun er en hemmelig styrke, er hun fortsatt en jente. Vel, han er en fyr. (P. Bazhov)

15. Jeg var slett ikke fornøyd med sovjetisk moral – de sier at jeg må oppnå en bragd eller en slags oppdagelse slik at folk vil huske personligheten min og deretter identifisere meg med nettopp denne oppdagelsen. (A. Matveeva)

16. Men i morgen skal jeg snakke med noen, og du vil ikke ha flere problemer. (K. Graham)

17. Alt er tull! Du kan drepe, stjele og fortsatt være lykkelig... (L. N. Tolstoy)

18. Vår manns vanlige tidsfordriv er å se etter at noe blir plystret, andre gjør det motsatte, og begge er opptatt. (M. Zhvanetsky)

19. – Vel, hvordan kommer du deg ut av dette? - han sa. (L.N. Tolstoj)

20. Foran var det en ørken, som her og der grupper av våre reisende kosakker beveget seg langs. (L.N. Tolstoj)

21. Hva ville jeg gjort med den hvis personen som signerte den brøt vilkårene? (A. A. Fet)

22. Han hadde lenge planlagt å betale ham tilbake for noe og ville nå ikke gå glipp av muligheten. (F. M. Dostojevskij)

23. «Nei, sir, jeg er i orden,» spratt stabskapteinen plutselig opp med et skyldig blikk. (F. M. Dostojevskij)

24. Spørsmålet var om han noen gang ville bestemme seg for å skille seg med prinsesse Marya og gi henne til mannen hennes. (L.N. Tolstoj)

25. Siden fita, izhitsa og den vokative kasusen nesten ikke lenger brukes i det russiske språket, bør, for å være rettferdig, lønnen til lærere i det russiske språket reduseres, fordi med nedgangen i bokstaver og saker, vil deres arbeid også redusert. (A.P. Tsjekhov)

26. Hun var redd for å se tilbake; det virket for henne som om det sto noen her bak skjermene, i et mørkt hjørne. (L.N. Tolstoj)

27. Utlendinger oppstår fordi forretningsmenn fra sikkerhetsstyrkene er ubrukelige, men virksomheten må fortsatt styres. (Yu. Latynina)

28. «Så, grev,» sa Berg og tente pipa og blåste ringer. (L.N. Tolstoj)

29. Det var, du vet, et slikt tilfelle. (A.P. Chekhov)

30. – Riktignok sa jeg at ekte krutt ikke lages slik, men det er greit, sir, du kan gjøre det sånn _s. (F. M. Dostojevskij)

31. Terrenget og posisjonen til våre tropper var kjent for ham, så langt de kunne være kjent for noen fra vår hær. (L.N. Tolstoj)

32. «Se, se,» sa en soldat til en kamerat og pekte på en russisk musketersoldat som sammen med en offiser nærmet seg lenken og snakket ofte og lidenskapelig til den franske grenaderen. – Se, han babler så lurt! Vakten kan ikke holde tritt med ham. Kom igjen, Sidorov! (L.N. Tolstoj)

33. – Å vakt! - sa Rostov. - Vel, la oss få litt vin. (L.N. Tolstoj)

34. Helen smilte med et utseende som sa at hun ikke tillot muligheten for at noen kunne se henne og ikke bli beundret. (L.N. Tolstoj)

35. Men hans blikk, vennlig, kjærlig, uttrykte likevel bevisstheten om hans overlegenhet. (L.N. Tolstoj)

36. Hvor lenge siden, leser, brukte bruder krinoliner, og brudgommene hadde stripete bukser og frakker med gnister? (A.P. Chekhov)

37. Dolokhov ble degradert til soldat, og Bezukhovs sønn ble forvist til Moskva. Anatoly Kuragin - faren hans dempet ham på en eller annen måte. Men de sendte meg bort fra St. Petersburg. (L.N. Tolstoj)

38. Sett deg ned, her på Ilyushas seng, eller her på benken. Du er velkommen, kjære gjest, etterlengtet gjest... Har du æret deg for å komme med Alexei Fedorovich? (F. M. Dostojevskij)

39. ...Men du er fortsatt en voksen mann, selv om denne dumme Marya gjorde en skikkelig kalv ut av deg. (V.G. Korolenko)

40. Sir Francis unngikk et direkte svar: han har tenkt å besøke noen steder - han vet ikke nøyaktig hvor ennå - og bestemme seg på stedet. (R. Sabatini)

41. De kjøpte gull av noen av de rike mennene, og Arkady Pavlych skrev alt ned i en liten bok og liten bok. (D. N. Mamin-Sibiryak)

42. – Feiret du ferie i går? – spurte jeg etter tur. -Hvem var gjestene? (A. A. Fet)

Øvelsen ble utarbeidet av N. Gorbanev og B. A. Panov.

AT, det; ons JEG. pronomen adj. noen. Samtidig som. Gjorde jobben som ble tildelt. I mellomtiden. Etc. Pasienten ble foreskrevet feil medisin. De tok med feil rett. Jeg var på teater i samme kjole. II. pronomen substantiv 1. Indikerer en tanke, gjenstand, fenomen, omstendighet, etc., gitt tidligere eller sitert i etterfølgende tale. Jeg angrer ikke på det. Det er jeg glad for. Skyer rullet inn i den tidligere klare himmelen. III. i tegn. allierte sl. Bruk i krysset mellom to setninger, hvorav den andre er en tolkning av den første, samt i svinger med negativ sammenligning. En skarp lyd høres - det er en ørnugle som skriker. Horisonten blir rosa og solen står opp. * Det er ikke vinden som bøyer grenen, det er ikke eiketreet som bråker, det er hjertet mitt som stønner...(Sang). / Inkludert komplekse fagforeninger. Takk til. Fordi. Samtidig som. For å. Inntil da. Før. For hva. På grunn av. I mellomtiden... Selv om. Lik. Som. Sånn til. / Inkludert innledende setninger, som kobler sammen ulike deler av uttalelsen. Samtidig. I tillegg. I tillegg. I mellomtiden. Mer enn det.

AT, fagforening. Kobler sammen setninger eller homogene medlemmer setninger når du skal liste opp vekslende fakta eller fenomener. Regnet svekket seg og tiltok deretter. Han vil glemme ett eller annet. Og (ikke) da... (se 2.A). Og så (og)... (se 2.A). Eller ikke? (cm. Nei). Ikke det , i tegn. adv. Ellers, ellers. Omvend deg, ellers blir ting verre. Bytt til tørre klær, ellers blir du syk. (Ja) og så, i tegn. partikler. Dessuten bare. Alltid alene, med mindre en nabo stikker innom, og selv da sjelden. Enten eller i tegn. fagforening. Uttrykker motstand med betydningen usikkerhet, tvetydighet, usikkerhet. Enten kommer han eller så kommer han ikke. Enten regn eller snø. Nå og da, i tegn. adv. Stadig, ustanselig. Av og til tar de meg vekk fra jobb. De ringer nå og da. Uansett, i tegn. adv. Mye bedre, helt annerledes. Det er kjedelig i byen, eller kanskje det er på landsbygda. Det er (forkortet: dvs.). JEG. fagforening. 1. Nemlig hva det betyr, med andre ord. Huset ligger tre kilometer unna, det vil si en halvtimes gange. Opptatt med business, det vil si å løse problemer. Lei av klaustrofobi, det vil si frykt for lukkede rom. -2. Klargjør innholdet i forrige utsagn ved å introdusere noe. reservasjon, endring. Alle sov, det vil si at hele familien sov, men jeg var våken. Hun skaffet seg, det vil si arvet, en dacha. II. partikkel. Bruk når du blir bedt på nytt om å uttrykke overraskelse, misforståelse eller be om avklaring av hva som ble sagt. Jeg vet ikke. – Det vil si, hvordan vet du ikke det? Jeg mener, i tegn. fagforening. Folkespråklig=Det vil si.

AT, partikkel. (i begynnelsen av hovedsetningen). Bruk som et veiledende ord for å forsterke sammenhengen mellom hovedsetningen og bisetningen i en betinget, årsakssammenheng, midlertidig setningssammenheng.

-AT, partikkel. 1. Bruk for å understreke og markere ordet det refererer til i en setning. Jeg forstår. For en varm natt! Jeg lyttet, men skjønte ingenting. Hvor er han nå? Hva vil du gjøre videre? 2. En del av ubestemte pronomen og adverb. Noen ringer. Noe falt fra bordet. En mann kom inn i huset. Jeg hørte om dette en gang. Jeg mistet brillene mine et sted. De stakk av et sted. Av en eller annen grunn gråter han. 3. Bruk etter pronominalord i stedet for en spesifikk indikasjon på de oppførte objektene, handlingene eller egenskapene. Han sier: han var der og der, gjorde sånn og sånn, møtte sånn og sånn.

), 1) evne til å lese og skrive. 2) En skriftlig handling, offisiell eller privat, i Russland i det 10. - tidlige 20. århundre, et sertifikat som gir en person eller et fellesskap rettigheter, eiendeler, utmerkelser, utmerkelser (Granted Charter, Granted Charter, etc.) eller ved fullføring av ethvert transaksjoner, etableringen av hvilke -eller relasjoner (salgsbrev, charter, etc.). 3) Et gammelt navn for ethvert dokument, bokstav. 4) Et dokument utstedt som en belønning for suksess i enhver virksomhet (ros, æresbevis). 5) Om leseferdighet i Internasjonal lov se artikkelen Credentials, Ratification. 6) (Bærbart) filkina-brev (analfabetdokument som ikke har rettskraft); Kinesisk brev (uforståelig dokument; ukjent sak).

Moderne leksikon. 2000 .

Synonymer:

Se hva "GRAMOTA" er i andre ordbøker:

Evne til å lese og skrive. Ordbok med utenlandske ord inkludert i det russiske språket. Pavlenkov F., 1907. LITTERATUR ELLER GRAMATA gresk. grammata, fra graphein, å skrive. a) Evne til å lese og skrive. b) Åpent ark, patent, diplom, dokument, offisiell... ... Ordbok med utenlandske ord i det russiske språket

GRATUMA, gramata (feminin) evne til å lese og skrive; noen ganger bare det første, evnen til å lese. Folket sier: vet hvordan du skal lese og skrive. | Gramata kalles hvert kongebrev, skriving av en suveren person; nå et reskript; | tildelingsbevis til en person eller... ... Dahls forklarende ordbok

GRAMOTA, s, kvinne. 1. Evne til å lese og skrive. Lær å lese og skrive. 2. Offisielt dokument. Credential city Security city Patent city Pokhvalnaya city 3. I gamle dager: dokument, brev. Samling av Novgorod-charter. Bjørkebark charter (gamle russiske charter... ... Ozhegovs forklarende ordbok

Type