Bilder av herskerne til Foolov fra "The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin. En oversikt over ordførerne utnevnt til forskjellige tider til byen Foolov av høyere myndigheter
"The History of a City" er en roman av den berømte russiske forfatteren Mikhail Evgrafovich Saltykov-Shchedrin, som alltid har vært og vil være en unik representant for sjangeren hans på russisk XIX litteraturårhundre.
Gjennom hele romanen forteller kronikeren leserne at det i byen Foolov var tjueto ordførere. Og prototyping begynner fra denne figuren. I Russlands historie, fra og med Ivan den grusomme, ble staten styrt av tjueto konger. Byen Foolov, på sin side, opplever en serie med tallrike opptøyer og kontinuerlige endringer av herskere. La oss vurdere eksisterende dette øyeblikket prototyper.
Ferapontov. Fra historien viser det seg at Ferapontov er den tidligere barbereren til hertugen av Kurland. Derfor gir forfatteren et hint om en så historisk karakter som Ivan Kutaisov. Han var nær Paul I og ble på en gang grunnleggeren av Rozhdestveno-godset.
Pfeiffer. Denne borgermesteren er en "innfødt Holstein" og ble senere fjernet fra embetet i 1762. Dette er hvordan Mikhail Saltykov-Shchedrin hinter til Peter III. Han var hertug av Holstein fra Gottorp-familien og døde sommeren 1762.
Ferdysjtsjenko. Ordfører Ferdysjtsjenko var "tidligere ordensmann" til prins Grigorij Potemkin. Dette gjør en hentydning til Alexander Danilovich Menshikov. Unge Menshikov tjente som ordensmann for keiser Peter I, og ble deretter hans nærmeste allierte og berømt statsmann.
6 «vakre» ordførere. En ny periode i livet til byen Foolov er preget av kamper om makten mellom seks forskjellige ordførere. Dette er nok et hint fra forfatteren. Som du vet, etter Peter I's død, ble landet styrt av kvinner. Prototypene til de seks ordførerne var: den andre kona til Peter I - Catherine I, datteren til Ivan V - Anna Ioannovna, barnebarnet til Ivan V - Anna Leopoldovna, datteren til Peter I - Elizaveta Petrovna, kona til Peter III - Catherine II og prinsesse Tarakanova, som utga seg for å være keiserinnens gifte datter Elizaveta Petrovna og hennes favoritt Alexei Razumovsky.
skurker. Ordføreren er tidligere stokerarbeider. Denne beskrivelsen blir et annet hint fra forfatteren om Alexei Milyutin. Han var en arbeider involvert i å tenne ovner og kjeler i palasset, men til slutt mottok han adel og forherliget familien sin.
Benevolensky. Denne ordføreren sammenlignes med den russiske offentlige figuren Mikhail Mikhailovich Speransky. De ble forent av kjærligheten til å skrive og fjerningen fra embetet som fulgte etter at heltene ble mistenkt for å ha forbindelser med Napoleon.
Lei seg. Her sammenlignes ordføreren med Alexander I. Også han var av melankolsk karakter. Erast Grustilov er utsatt for apati og skriver poesi. Men samtidig er han en utspekulert og kalkulerende person, klar til å forråde sine kjære til egen fordel.
Dyster-Burcheev. Han sammenlignes med to historiske skikkelser: keiser Nicholas I og statsmann Alexei Andreevich Arakcheev. Ordførerens horisont var begrenset. Han var en forferdelig person og skremte de rundt seg.
Interception-Zalikhvatsky. I følge observasjoner fra kritikere og forskere, kombinerer denne karakteren mange trekk fra bildet av keiser Paul I. Borgermesteren prøvde å ta skritt for å forbedre livet i byen, men de lyktes ikke.
Bildene av ordførere er så forskjellige, men også så like. Ingen har noen gang gjort noe godt for innbyggerne i byen og utviklingen av livssfærer. Det er umulig å ikke legge merke til den største og mest åpenbare prototypen. Historien til byen Foolov er historien til den russiske staten. Gjennom hele romanen er det spor historiske hendelser, hva som faktisk skjedde. Karakterene, historiene som skjedde med dem – alt er så likt. Det er trygt å si at det er nettopp denne formen for å konstruere verket som gjør det interessant og relevant den dag i dag.
Flere interessante essays
- Analyse av Lermontovs verk Ashik-Kerib
Eventyret "Ashik-Kerib" ble skrevet av den berømte russiske forfatteren Mikhail Yuryevich Lermontov. En analyse av dette arbeidet er presentert i denne artikkelen.
- Essays likegyldighet og reaksjonsevne i The Wonderful Doctor (verk av Kuprin)
Gjennom hele sin kreativ aktivitet Alexander Kuprin hevet globalt problem: problemet med likegyldighet og lydhørhet i omverdenen. I virkeligheten avsløres dette i forfatterens verk "The Wonderful Doctor"
- Bildet og egenskapene til Danko i historien om Gorkys Old Woman Izergil-essay
I historien "Old Woman Izergil" er det to legender, men de er motsatte av hverandre. Larras historie er historien om en grusom og ufølsom, veldig ond person. Men siden hans historie ble fortalt i begynnelsen
- Bildet av Vasily Denisov i romanen Krig og fred av Tolstoj
Mange karaktertrekk helter fra romanen "Krig og fred" ble "avskrevet" av Tolstoy fra ekte historiske skikkelser. Dette er også bildet av Vasily Denisov.
- Essay om The Catcher in the Rye av Salinger
Hvis vi snakker om det grunnleggende i dette arbeidet, er det verdt å merke seg at det er fylt med dyp mening, og det inneholder en interessant form for fortelling, uttrykt i form av en tilståelse, som indikerer at
...under den saktmodige Elizabeths regjeringstid, etter å ha blitt fanget i et kjærlighetsforhold til Avdotya Lopukhina, ble hun slått med en pisk...– Til tross for den overdrevne ros av Elizabeths vennlighet og barmhjertighet, det forferdelige hemmelig kontor og i hennes tid var det ikke ledig: mange ofre døde for en ubeskjeden dom om handlingene til keiserinnen eller hennes favoritter. Hun<…>hun var altfor opptatt av sin skjønnhet, og ve dem som våget å konkurrere med henne i kroppslige fordeler. Hun fordømte den berømte skjønnheten, ærespiken Lopukhina, til å bli pisket med en pisk, tungen kuttet ut og forvist til Sibir, og hele hennes skyld bestod i hennes skjønnhet, som vekket en sjalusifølelse i hjertet til Elizabeth" (" Notater av Fonvizin", side 37). Saltykov har en forurensning: den virkelige Lopukhinas navn var Natalya.
Kaptein-løytnant fra Life Campanians.- Life Campans - soldater og offiserer fra et av selskapene til Preobrazhensky-regimentet, som bidro til tiltredelsen til keiserinne Elizabeth Petrovnas trone og ble deretter sjenerøst tildelt land og livegne.
... i 1745 ble han avskjediget med publisering- med bredt varsel om oppsigelse.
Baklan, Ivan Matveevich...– «Sarv», ifølge Dahls definisjon, «en skarv, en skarv, en skarv... Ikke et skarvsinn. Skarven er flott, men det er en feil..." ( Ordbok levende stor russisk språk, vol. I, M. 1955, s. 40).
...Holstein innfødt...erstattet i 1762 for uvitenhet.- Før han ble storhertug, og deretter den russiske keiseren (drept i 1762), Peter III bar tittelen "Hertugen av Holstein-Gottorp".
...Brudasty, Dementy Varlamovich.- "Brutastye" er en rase av russiske hunder, kjennetegnet ved deres "gretten" karakter og ondskap. Om Brudast i manuskriptet ble det sagt:
...Han fant seg selv med et utstoppet hode, noe som ikke hindret ham i å rydde opp i restanse etterlatt av forgjengeren. Hadde kone og barn. Denne besynderlige saken ville ha forblitt en hemmelighet for alle hvis provinslederen for adelen ikke hadde avslørt den, som vil bli beskrevet nedenfor. I løpet av denne regjeringstiden skjedde det en katastrofal mangel på lederskap, som varte i tre uker og tre dager" ( korrigert til"syv dager").
Deretter ga forfatteren Brudasty kallenavnet til ordføreren Gruzdev, som manuskriptet sa om:
...Gruzdev, major, Ivan Panteleich, med kallenavnet "Organchik". Denne bemerkelsesverdige linjalen fortjener en spesiell beskrivelse. Knust til støv i et fall fra trappen i 1816.
Ved Islers mineralvann.- Se merknad ovenfor. til side 7.
Dette er en åpenbar feil. - Ca. utg.- det første tilfellet av anakronisme spesifisert av forfatteren, og understreker den generelle konvensjonen for hele "Foolovo" -kronologien.
Wartkin, Vasilisk Semenovich.- "Basilisk" - den fabelaktige "slangen som dreper med blikket" (I.P. Sakharov, Tales of the Russian people, vol. 2, bok. 5, St. Petersburg. 1819, s. 23).
Lamush-spill- et kortspill som ble tatt i bruk i Russland i tidlig XIXårhundre.
flytte ut av huset- et spesialrom på politistasjonen, hvor det ble utført fysisk avstraffelse etter ordre fra administrasjonen.
skurker.- Se notat. til kapitlet "Epoken med oppsigelse fra kriger", s. 575.
...bygget monumenter fra bruddsteinen.- Etter disse ordene i teksten «Far. notater" og i 1870-utgaven fulgte det:
...Han hadde bena vendt bakover, som et resultat av at han, når han gikk til fots til bystyret, ikke bare ikke nådde målet, men etter hvert som han beveget seg bort fra det, løp han nesten helt bort fra grensene, da han var fanget på beitet av politikapteinen, og igjen installert i bolig.
Benevolensky.- Se notat. til kapitlet "Epoken med avskjedigelse fra kriger", s. 576.
Han spådde offentlige domstoler og zemstvo.- Offentlige domstoler og zemstvoer oppsto i Russland i 1864.
Kvise, major, Ivan Panteleevich... fanget av den lokale lederen av adelen.– Teksten i manuskriptet var annerledes:
...Pryshch, Alexander Arkadyevich, statsrådmann. - Tidligere brudgom til grev Arakcheev. Han hadde et helt rundt hode og syv døtre, som hele tiden så ut av vinduene. Dessuten, som en sløv, prøvde han å slikke alle. Han trodde ikke på offentlige domstoler og zemstvos og lånte villig penger. Han rapporterte. Hans kone, Polina Alexandrovna, var en stor sladder og spiste trykte pepperkaker. Han døde i 1818 av dumhet.
Grustilov, Erast Andreevich ... Han ble preget av sin ømhet og følsomhet i hjertet ...- Ons. med følgende beskrivelse av Alexander I etter drapet på sin far, keiser Paul I: «Minnet om denne forferdelige natten hjemsøkte ham hele livet og forgiftet ham med hemmelig tristhet. Han var snill og følsom hans maktbegjær kunne ikke overdøve samvittighetens brennende bebreidelser i hans hjerte, selv i den lykkeligste og viktigste tiden av hans regjeringstid etter; Patriotisk krig» (« Notater fra Von-Vizin", side 76). Manuskriptet om Grustilov sa at han ikke bare var "en venn av Karamzin", men også "Turgenevs hjemmelærer."
Interception-Zalikhvatsky.- I journalteksten "History of a City" ble det sagt om Intercept-Zalikhvatsky:
...Intercept-Zalikhvatsky, Arkhistrateg Stratilatovich, major. Kallenavnet "Godt gjort" av Foolovitene, og det var han virkelig. Hadde en idé om grunnloven. Han fredet alle forstyrrelsene, samlet inn alle restanse, asfalterte alle gater og begjærte stiftelsen kadettkorps, hvor han lyktes. Han red rundt i byen med en pisk i hendene, og elsket at byfolket hadde blide ansikter. Forsynt for 1812. Sov under frisk luft, med brostein i hodet, røkt shag og spiste hestekjøtt. Han brente ned opptil seksti landsbyer, og under tokt pisket han kusker uten nåde. Hevdes å være hans mors far. Han forviste igjen sennep, laurbærblader og olje fra Provence fra bruk og oppfant spillet med bestemødre. Selv om han ikke nedlatende vitenskapene, engasjerte han seg villig i strategiske skrifter og etterlot seg mange avhandlinger. Han var det andre eksemplet på en ordfører som døde under henrettelsen (1809).
Det ser ut til at denne karakteristikken - med all dens satiriske kapasitet - er direkte relatert til keiser Paul I. For det første bringes Intercept-Zalikhvatsky nærmere Paul I av det faktum at han "forutså året 1812", siden det var Paul I. som sendte Suvorov for å kjempe med Napoleon, og derved så å si "forutse" 1812. Videre hevdet Intercept-Zalikhvatsky at "han er faren til sin mor", mens Paul I "ble fortalt fra barndommen at Catherine hadde stjålet tronen som tilhørte ham, at han måtte regjere, og hun måtte adlyde" (" The Death of Paul I" - "Historisk samling av det frie russiske trykkeriet i London", bok 2, London, 1861, s. 23). Kongen, ifølge et vanlig uttrykk, er ikke bare "herskeren", men også "faren" til sine undersåtter. Etter å ha blitt konge under Katarinas levetid, ville Paul derfor samtidig ha blitt hennes «far». Til slutt representerte Paul I, i likhet med Peter III, det andre eksemplet på en keiser som døde fra konspiratørene. Noen ganger fulgte satirikeren en så komplisert vei, og viste hva slags "byguvernører" som styrte hans "dum".
189
Historien om en by(oppsummering etter kapittel)
Kapittelets innhold: Inventar for ordførere...
Dette kapittelet lister opp Foolovs ordførere ved navn og nevner kort deres «prestasjoner».
Den snakker om tjueto herskere. Så, for eksempel, om en av byguvernørene sier dokumentet: "22) Intercept-Zalikhvatsky, Arkhistrateg Stratilatovich, major. Jeg vil ikke si noe om dette. Han red inn i Foolov på en hvit hest, brente gymsalen og avskaffet vitenskapene.»
Historien til én by (tekst i hele kapitler)
Inventar for ordførere, i annen tid, til byen Glupoe fra høyere myndigheter levert (1731-1826)
1) Clementy, Amadeus Manuilovich. Eksportert fra Italia av Biron, hertugen av Courland, for hans dyktige tilberedning av pasta; så, etter å ha blitt forfremmet til riktig rang, ble han sendt av borgermesteren. Da han ankom Glupov, ga han ikke bare opp pastaproduksjonen, men tvang til og med sterkt mange til det, og det var slik han glorifiserte seg selv. For forræderi ble han pisket i 1734, og etter at neseborene hans ble revet ut, ble han forvist til Berezov.
2) Ferapontov, Fotiy Petrovich, arbeidsleder*. Tidligere barberer av samme hertug av Kurland*. Han gjorde utallige kampanjer mot skyldnere og var så ivrig etter briller at han ikke stolte på at noen ville piske ham uten seg selv. I 1738, mens han var i skogen, ble han revet i stykker av hunder.
3) Velikanov, Ivan Matveevich. Han påla innbyggerne en hyllest på tre kopek per hode til hans fordel, etter å ha druknet direktøren i økonomiens elv*. Han drepte mange politikapteiner. I 1740, under den saktmodige Elizabeths regjeringstid, etter å ha blitt fanget i et kjærlighetsforhold til Avdotya Lopukhina, ble hun slått med en pisk* og, etter å ha kuttet tungen, ble hun eksilert til fengsel i Cherdyn-fengselet.
4) Urus-Kugush-Kildibaev, Manyl Samylovich, kaptein-løytnant fra Life Campanians*. Han ble preget av sitt vanvittige mot, og tok til og med en gang byen Foolov med storm. Da han ble informert om dette, fikk han ikke ros og i 1745 ble han avskjediget med publisering*.
5) Lamvrokakis, en flyktende greker, uten navn eller patronym, og til og med uten rang, fanget av grev Kirila Razumovsky i Nizhyn, på basaren. Han solgte gresk såpe, svamper og nøtter; Dessuten var han tilhenger av klassisk utdanning. I 1756 ble han funnet i sengen, spist av veggedyr.
6) Baklan, Ivan Matveevich*, arbeidsleder. Han var tre arshins og tre tommer høy, og skrøt av at han kom i direkte linje fra Ivan den store (klokketårnet kjent i Moskva). Knust i to under en storm i 1761.
7) Pfeiffer, Bogdan Bogdanovich, vaktsersjant, innfødt i Holstein. Etter å ikke ha oppnådd noe, ble han erstattet i 1762 for uvitenhet*.
8) Brudasty, Dementy Varlamovich*. Han ble utnevnt i en hast og hadde en spesiell enhet i hodet, som han fikk kallenavnet "Organchik". Dette hindret ham imidlertid ikke i å ordne etterskuddet etter forgjengeren. Under denne regjeringsperioden skjedde et katastrofalt anarki som varte i syv dager, som vil bli beskrevet nedenfor.
9) Dvoekurov, Semyon Konstantinich, sivil rådgiver og gentleman. Han asfalterte gatene i Bolshaya og Dvoryanskaya, begynte å brygge og lage mjød, introduserte sennep og laurbærblader i bruk, samlet inn restanse, beskyttet vitenskapene og begjærte opprettelsen av et akademi i Foolov. Skrev et essay: "Biografier om de mest bemerkelsesverdige apene." Siden han hadde en sterk konstitusjon, hadde han åtte amantaer etter hverandre. Hans kone, Lukerya Terentyevna, var også veldig mild, og bidro dermed sterkt til prakten av denne regjeringen. Han døde i 1770 av naturlige årsaker.
10) Marquis de Sanglot, Anton Protasyevich, fransk innfødt og venn av Diderot. Han var useriøs og elsket å synge uanstendige sanger. Han fløy gjennom luften i byhagen, og fløy nesten helt bort, da han fanget jakkehalsen på en spitz, og ble fjernet derfra med store vanskeligheter. For dette foretaket ble han sparket i 1772, og neste år, uten å miste motet, holdt han forestillinger på Izlers mineralvann*.
11) Ferdysjtsjenko, Petr Petrovitsj, arbeidsleder. Tidligere ordensmann av prins Potemkin. Selv om sinnet hans ikke var veldig bredt, var han tungebundet. Lansert restanser; elsket å spise kokt svinekjøtt og gås med kål. Under hans ledelse led byen hungersnød og brann. Han døde i 1779 av overspising.
12) Wartkin, Vasilisk Semenovich.* Dette borgermesterskapet var det lengste og mest strålende. Han ledet en kampanje mot restanse, og brente trettitre landsbyer og ved hjelp av disse tiltakene samlet han inn restanse på to og en halv rubler. Introduserte spillet lamouche* og provençalsk olje; asfalterte markedsplassen og plantet gaten som fører til offentlige steder med bjørketrær; søkte igjen om opprettelse av et akademi i Foolov, men bygde etter å ha fått avslag et hus for utflytting*. Han døde i 1798, under henrettelse, med avskjedsord fra politikapteinen.
13) Negodyaev*, Onufriy Ivanovich, tidligere Gatchina-stoker. Han plasserte gatene brolagt med sine forgjengere og bygde monumenter av den brøte steinen*. Erstattet i 1802 for uenighet med Novosiltsev, Czartoryski og Strogonov (det berømte triumviratet i sin tid) angående konstitusjoner, der konsekvensene rettferdiggjorde ham.
14) Mikaladze, prins Ksavery Georgievich, Cherkashenin, etterkommer av den vellystige prinsessen Tamara. Han hadde et forførende utseende, og var så ivrig etter kvinnekjønnet at han nesten doblet Foolov-befolkningen. Jeg la igjen en nyttig guide om dette emnet. Han døde i 1814 av utmattelse.
15) Benevolensky*, Feofilakt Irinarkhovich, statsråd, Speranskys venn ved seminaret. Han var klok og hadde en forkjærlighet for lovverk. Han spådde offentlige domstoler og zemstvo.* Han hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannskona Raspopova, som han på lørdager spiste paier med fyll fra. På fritiden komponerte han prekener for byprester og oversatte fra de latinske verkene til Thomas a à Kempis. Han gjeninnførte sennep, laurbærblad og provençalsk olje i bruk som gunstig. Den første pålagt hyllest til farm-out, som han mottok tre tusen rubler i året. I 1811 ble han stilt til regnskap for å ha vært sammen med Bonaparte og sendt i fengsel.
16) Pimple, major, Ivan Panteleich. Han endte opp med et utstoppet hode, noe den lokale lederen av adelen tok ham i å gjøre.*
17) Ivanov, statsråd, Nikodim Osipovich. Han var så liten av vekst at han ikke kunne ta imot omfattende lover. Han døde i 1819 av belastning, og prøvde å forstå et visst dekret fra Senatet.
18) Du Chariot, Viscount, Angel Dorofeevich, fransk innfødt. Han elsket å kle seg ut i dameklær og kose seg med frosker. Ved undersøkelse viste det seg at hun var en jente. Sendt til utlandet i 1821.
20) Grustilov, Erast Andreevich, statsråd. Karamzins venn. Han var preget av sin ømhet og følsomhet, elsket å drikke te i bylunden, og kunne ikke se orrfugl parre seg uten tårer. Han etterlot seg flere verk med idyllisk innhold og døde av melankoli i 1825. Hyllesten fra gården økte til fem tusen rubler i året.
21) Gloomy-Burcheev, en tidligere skurk. Ødelagt Gammel by og bygget en til på et nytt sted.
22) Interception-Zalikhvatsky*, Arkhistrateg* Stratilatovich, major. Jeg vil ikke si noe om dette. Han red inn i Foolov på en hvit hest, brente gymsalen og avskaffet realfagene.
Har du lest sammendraget (av kapitlet) og full tekst verk: Historien til én by: Saltykov-Shchedrin M E (Mikhail Evgrafovich).
Hele arbeidet er fullført og sammendrag(etter kapittel) kan du lese, etter innhold til høyre.
Klassikere av litteratur (satirer) fra samlingen av verk for lesing (historier, noveller) av de beste, kjente satiriske forfatterne: Mikhail Evgrafovich Saltykov-Shchedrin.
.................
Komposisjon
M. E. Saltykov-Shchedrin er en av de mest kjente litterære satirikere på 1800-tallet. Romanen The Story of One City er toppen av den kunstnerisk kreativitet. Til tross for navnet, bak bildet av byen Glupoza ligger et helt land, nemlig Russland. Således gjenspeiler Saltykov-Shchedrin i figurativ form de mest forferdelige aspektene ved livet til det russiske samfunnet som krevde økt offentlig oppmerksomhet. Hovedideen med arbeidet er autokratiets utillatelighet. Og det er dette som forener verkets kapitler, som kan bli separate historier.
Shchedrin forteller oss historien til byen Foolov, hva som skjedde i den i omtrent hundre år. Dessuten fokuserer han på ordførerne, siden det var de som uttrykte lastene til bystyret. På forhånd, allerede før oppstart av hoveddelen av arbeidet, gis en oversikt over ordførerne. Ordet inventar refererer vanligvis til ting, så Shchedrin bruker det bevisst, som om han understreker livløsheten til ordførerne, som i hvert kapittel er nøkkelbilder.
Essensen til hver av ordførerne kan forestille seg selv etter en enkel beskrivelse av deres utseende. For eksempel kommer utholdenheten og grusomheten til Gloomy-Burcheev til uttrykk i hans treansikt, som åpenbart aldri har blitt opplyst av et smil. Den mer fredelige kvise, tvert imot, var rosenrød, hadde skarlagenrøde og saftige lepper, gangen var aktiv og munter, bevegelsen var rask.
Bilder dannes i leserens fantasi ved hjelp av slike kunstneriske teknikker som hyperbole, metafor, allegori, etc. Selv fakta om virkeligheten får fantastiske trekk. Shchedrin bruker bevisst denne teknikken for å forsterke følelsen av en usynlig forbindelse med den sanne tilstanden i det føydale Russland.
Verket er skrevet i form av kronikker. Noen deler, som ifølge forfatterens intensjon anses som funnet dokumenter, er skrevet i tungt geistlig språk, og i kronikerens henvendelse til leseren er det kollokvialismer, ordtak og ordtak. Forvirringen i datoer og anakronismene og hentydningene ofte gjort av kronikeren (for eksempel referanser til Herzen og Ogarev) forsterker komedien.
Shchedrin introduserer oss mest fullstendig for ordføreren Ugryum-Burcheev. Det er en klar analogi med virkeligheten her: etternavnet til ordføreren ligner i lyden på etternavnet til den berømte reformatoren Arakcheev. I beskrivelsen av Gloomy-Burcheev er det mindre komisk, og mer mystisk, skremmende. Ved å bruke satiriske midler ga Shchedrin ham et stort antall av de mest slående lastene. Og det er ingen tilfeldighet at historien ender med en beskrivelse av denne ordførerens regjeringstid. Ifølge Shchedrin har historien sluttet å flyte.
Romanen Historien om en by er absolutt et fremragende verk, den er skrevet i et fargerikt, grotesk språk og fordømmer den byråkratiske staten. Historien har fortsatt ikke mistet sin relevans, fordi vi dessverre fortsatt møter folk som Foolovs ordførere.
Historien i seg selv er bygget av skaperen på en bevisst ulogisk og inkonsekvent måte. Den store satirikeren innledet hovedinnholdet med en appell fra forlaget (i rollen som han selv opptrer) og en appell til leserne til den antatt siste Foolov-arkivaren. Inventaret over byguvernører, som visstnok gir boken en historiografisk karakter og en spesiell betydning, består av 21 navn (fra pastaforræderen Clement til major Interkhvat-Zalikhvatsky, som brente gymsalen og avskaffet vitenskapene). I selve historien er oppmerksomheten til de ansvarlige tydelig ulik: noen (Benevolensky, Brudasty, Wartkin, Gloomy-Burcheev) er viet til mange litterære sider, andre (Mikeladze, Du-Chario) var mindre heldige. Dette kan sees i historiens struktur; tre innledende seksjoner, ett siste vedlegg (Støttedokumenter som inneholder byens tenkning og lovgivningsøvelser) og totalt 5 hovedseksjoner for fortellingen om bedriftene til 21 herskere.
Aldri vært inne Det russiske imperiet by som heter Foolov, ingen har møtt slike merkelige, usannsynlige sjefer (med et utstoppet hode, som Ivan Panteleevich Pyshch).
M.E. Saltykov-Shchedrin viste seg å være en strålende kjenner av det esopiske språket, og satte det i en angivelig kronikkform (krøniken om byens suksesser dekker omtrent et århundre, og regjeringsårene er angitt, om enn omtrentlig). Denne parodien på presentasjonen tillot forfatteren å snakke om modernitet og fordømme tjenestemenn uten å forårsake sensurinnblanding eller vrede fra hans overordnede. Det er ikke for ingenting at Shchedrin selv kalte seg en student ved sensuravdelingen. Selvfølgelig gjettet den intelligente leseren bak Foolovs stygge malerier livet rundt. Kraften i Shchedrins satiriske fordømmelse av det reaksjonære grunnlaget som den russiske monarkiske makten hvilte på, var så kraftig at de groteske og fantastiske bildene i boken ble oppfattet som den mest sannferdige skildringen av livet.
Tenk for eksempel på beskrivelsen av dødsårsakene til ordførerne: Ferapontov ble revet i stykker av hunder; Lamvrokakis blir spist av veggedyr; En skarv brytes i to av en storm; Ferdysjtsjenko døde av overspising; Ivanov slet med å forstå Senatets dekret; Mikeladze av utmattelse, etc.
I historien bruker Shchedrin dyktig satirisk hyperbole: fakta om sann virkelighet antar fantastiske former i ham, noe som lar satirikeren mest levende avsløre en eller annen side av bildet. Men skribenten unngår ikke realistiske skisser. Dermed ble brannen i Pushkarskaya-bosetningen i stråbyen beskrevet veldig naturalistisk: folk kunne sees sverme i det fjerne, og det virket som om de ubevisst freste rundt på ett sted, og ikke hastet rundt i melankoli og fortvilelse. Man kunne se rester av tent halm, revet fra takene av virvelvinden, sirkle i luften. Gradvis, den ene etter den andre, ble trebygningene okkupert og så ut til å smelte bort.
Kronikken om bystyret er skrevet i et fargerikt, men også komplekst språk. Den bruker også mye den butte byråkratiske stilen: la alle bake paier på helligdager, uten å forby seg slik baking på hverdager (Charter on respektable paibaking, utført av Benevolensky). Det er også en gammel slavisk tale: Jeg vil kile foolovittene, som er meg kjære, ved å vise verden deres strålende gjerninger og den gode roten som dette berømte treet vokste fra og stjal hele jorden med sine grener. Det var et sted og en tid for populære ordtak: men jeg vil si et ord til deg: det er bedre ... å sitte hjemme med sannheten enn å bringe problemer over deg selv (Ferdyshchenko).
Portrettgalleri Shchedrins favoritter til Foolovs ordførere huskes umiddelbart og sterkt. Den ene etter den andre går de foran leseren, absurde og ekle i sin grusomhet, dumhet og ondsinnede hat mot folket. Her er brigader Ferdysjtsjenko, som sultet foolovittene, og hans etterfølger Borodavkin, som brente trettitre landsbyer for å bruke disse tiltakene til å samle inn restanse på to og en halv rubler, og major Perekhuvat-Zalikhvatsky, som avskaffet vitenskapen i byen, og Feofilakt Benevolensky, besatt av en lidenskap for å skrive lover (allerede på benkene til seminaret utarbeidet han flere fantastiske lover, blant dem de mest kjente er følgende: la enhver mann ha et angrende hjerte, la hver sjel skjelve, la hver cricket vite stangen som tilsvarer rangeringen).
Det er i beskrivelsen av hovedpersonene at M. E. Saltykov-Shchedrin bruker et bredt utvalg av kunstneriske medier. Dermed er den ytterste grusomheten til Gloomy-Burcheev registrert i et treansikt, åpenbart aldri opplyst av et smil, med en smal og skrånende panne, innsunkne øyne og utviklede kjever, klare til å knuse eller bite i to. Tvert imot, den liberalsinnede kvise, borgermesteren med utstoppet hode, var rosenrød, hadde skarlagenrøde og saftige lepper, bakfra viste en rad hvite tenner; Gangen hans var aktiv og munter, bevegelsene hans var raske. Ytre karakteristika ligner på deres psykologiske bilder: den grusomme Bruddety, alias Organchik, ser ikke ut som en innfødt i Frankrike, aristokraten Du-Chariot, som har det gøy i fornøyelser og underholdning, og Karamzins venn Sad-tilov, kjennetegnet ved sin ømhet og ømhet. hjertefølsomhet, ikke mindre langt fra den fantastiske reisende Brigadier Ferdyshchenko ...
Byfolket og menneskene i historien fremkaller en ambivalent følelse. På den ene siden, ifølge forfatteren selv, er de preget av to ting: vanlig foolovsk entusiasme og vanlig foolovsk frivolitet. Det er skummelt å bo i byen Foolov. Boken får deg til å le, men ikke morsom, men bitter og dyster. Forfatteren sa selv at han håpet å vekke en bitter følelse hos leseren, og slett ikke et muntert gemytt. Det er skummelt for Foolov ikke bare fordi begrensede tjenestemenn styrer i det, fra russisk regjering medfølgende. Det er skummelt at folk tåler sine ulykker saktmodig og tålmodig.
Denne tause, smertefulle bebreidelsen av forfatteren betydde imidlertid slett ikke hån mot folket. Shchedrin elsket sine samtidige: Alle verkene mine, skrev han senere, er fulle av sympati. Dyp betydning Historien til en by ligger ikke bare i bildene av ordførerne, strålende i sin anklagende kraft, men også i den generelle karakteristikken til foolovittene, som uunngåelig antydet den fremtidige oppvåkningen av folket som ble undertrykt av myndighetene. Den store satirikeren ber om at det indre livet i russiske byer som Foolov en gang skal bryte ut og bli lyst og en person verdig. Det er ingen tilfeldighet at den historiske kronikken ender med den siste ordførerens flukt; Ug-ryum-Burcheev forsvant, som om den smeltet ut i løse luften. Mektig bevegelse sann historie Menneskehetens kraft klarte ikke å holde tilbake i et århundre til: elven sank ikke. Som før fløt det, pustet, klukket og vrikket….
Det viser seg at Shchedrin så langt frem. Han trodde på sammenbruddet av Foolovs livssystem, på seieren til idealene om fornuft, menneskeverd, demokrati, fremgang, sivilisasjon. Hans verk, inkludert History of a City, ble spådd å ha en stor fremtid. Turgenev sammenlignet Saltykov-Shchedrin med Swift, Gorky innrømmet at det var for dette arbeidet han virkelig ble forelsket i forfatteren. Og slik ble det. Mikhail Evgrafovich Saltykov-Shchedrin har blitt en av de mest leste forfatterne i vårt land og i utlandet.
Andre arbeider på dette arbeidet
"The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin som en satire på autokrati "I Saltykov er det ... denne alvorlige og ondsinnede humoren, denne realismen, nøktern og klar blant fantasiens mest uhemmede lek ..." (I.S. Turgenev). "The History of a City" som en sosiopolitisk satire Analyse av 5 kapitler (å velge mellom) i arbeidet til M. E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City" Analyse av kapittelet "Den fantastiske reisende" (basert på romanen "The History of a City" av M.E. Saltykov-Shchedrin) Analyse av kapittelet "On the roots of the Origin of the Foolovites" (basert på romanen av M.E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City") Foolov and the Foolovites (basert på romanen av M.E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City") Grotesk som det ledende kunstneriske innslaget i "The History of a City" av M.E. Saltykov-Shchedrin Grotesk, dens funksjoner og betydning i skildringen av byen Foolov og dens ordførere Tjuetredje ordfører i byen Glupov (basert på romanen av M.E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City") Galskapens åk i "The History of a City" av M.E. Saltykov-Shchedrin Bruken av den groteske teknikken for å skildre livet til foolovittene (basert på romanen av Saltykov-Shchedrin "The History of a City") Bildet av Foolovitene i "The History of a City" Bilder av ordførere i «The History of a City» av M.E. Saltykov-Sjchedrin. Hovedproblemene i Saltykov-Shchedrins roman "The History of a City" Parodi som et kunstnerisk virkemiddel i "The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin Parodi som et kunstnerisk virkemiddel i "The History of a City" av M. Saltykov-Shchedrin Teknikker for satirisk skildring i romanen "The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin Teknikker for satirisk skildring av ordførere i "The History of a City" av M.E. Saltykov-Shchedrin Anmeldelse av “The History of a City” av M. E. Saltykov-Shchedrin Romanen «The History of a City» av M.E. Saltykov-Shchedrin - Russlands historie i speilet av satire Satire over det russiske autokratiet i "The History of a City" av M.E. Saltykova-Sjchedrin Satirisk kronikk av russisk liv En satirisk kronikk om russisk liv ("The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin) Originaliteten til M.E. Saltykov-Shchedrins satire Funksjonene og betydningen av det groteske i skildringen av byen Foolov og dens ordførere i romanen til M.E. Saltykov-Sjchedrin "Historien til en by" Kjennetegn ved Vasilisk Semenovich Wartkin Kjennetegn på borgermester Brudasty (basert på romanen av M.E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City") En serie ordførere i «The History of a City» av M.E. Saltykova-Sjchedrin Hva er likhetene mellom Zamyatins roman «Vi» og Saltykov-Shchedrins roman «The History of a City»? Historien om opprettelsen av romanen "The History of a City" Helter og problemer med satire av M.E. Saltykova-Shchedrin Latter gjennom tårer i "The Story of a City" Mennesker og makt som hovedtema i romanen Aktiviteter til ordførere i byen Glupova Elementer av det groteske i de tidlige verkene til M. E. Saltykov Temaet for menneskene i "The History of a City" Beskrivelse av byen Foolov og dens ordførere Fantastisk motivasjon i "The Story of a City" Kjennetegn på bildet av Benevolensky Feofilakt Irinarkhovich Betydningen av slutten av romanen "Historien om en by" Handlingen og komposisjonen til romanen "The History of a City" Satirisk skildring av ordførere i "The History of a City" av M. E. Saltykov-Shchedrin Historien om M. E. Saltykov-Shchedrin "The History of a City" som en sosiopolitisk satire Innholdet i historien til byen Foolov i "The History of a City" Kjennetegn på bildet av Brudasty Dementy Varlamovich Kjennetegn på bildet av Semyon Konstantinich Dvoekurov Essay om historien "The History of a City" Det groteske i Foolovs "historie" Grotesk i bildet av byen Foolov...Jeg latterliggjør ikke historien i det hele tatt,
men en kjent rekkefølge.
Saltykov-Shchedrins satiriske verk inntar en av de første plassene i verdenslitteraturen. "The History of One City" er en "rar og fantastisk bok" der forfatteren vendte seg til Russlands historiske fortid for med større kraft og sinne å fordømme det moderne politiske systemet som føder de dystre-Burcheevs, Brudastys, Kviser, Grustilovs, Intercept-Zalikhvatskys. Dette er en satire som kaster ut folks passivitet og tålmodighet, og krever aktiv handling. Arbeidet til Saltykov-Shchedrin er fylt med ekte fakta og hendelser fra russisk liv, hevet til nivået av grandiose generalisering.
I «The History of a City» kan man se to krefter som virker samtidig: regjeringen og byen Foolov, som tålmodig utholder sin kamp. I en roman skrevet som i form av en kronikk, vi snakker om om en bestemt by, med en fabelaktig historie, og på den annen side kan vi observere at alle heltene og det som skjer i byen minner oss om landets historie.
"Inventar for ordførere" er en kort curriculum vitae med en beskrivelse av "utnyttelsene" til tjueto herskere i byen Foolov. "Avskjæring - Zalikhvatsky, Arkhistrateg Stratilatovich, major. Jeg vil ikke si noe om dette. Han red inn i Foolov på en hvit hest, brente gymsalen og avskaffet vitenskapene.» I Russland, innen år ett tusen åtte hundre og sytti, hadde nøyaktig samme antall konger endret seg. Og derfor tror jeg at "The History of a City" ble unnfanget og utført som en karikatur av Russlands historie frem til begynnelsen av 1800-tallet, som en parodi på verkene til russiske historikere. Dette er mitt naturlige førsteinntrykk, oppfatning. Til og med Turgenev, som satte stor pris på arbeidet, skrev: "Dette er i hovedsak en satirisk historie om det russiske samfunnet i andre halvdel av forrige og begynnelsen av dette århundre."
De "dystre idiotene" og "skurkene" som styrte byen Foolov er den sanne legemliggjørelsen av despotisme og vilkårlighet i tsar-Russland. Det er grunnen til at bildet skapt av Saltykov-Shchedrin reflekterte ikke bare den russiske virkeligheten, men også livet til de vesteuropeiske statene Frankrike og Tyskland samtidig med forfatteren.
«Historien til én by ble skapt av en forfatter som lidenskapelig elsker folket og lidenskapelig hater undertrykkelse og tyranni.
I harde, bitre ord fulle av fordømmelse fordømte Shchedrin selvtilfredsheten, ydmykheten og passiviteten til folket, "bærer på skuldrene Wartkins, Gloomy-Burcheevs" og lignende.
Han trodde bestemt at folket ville gå sin egen vei. Shchedrins satire hadde som mål å bringe nærmere dagen da folket ville gjøre slutt på tilværelsen kongelige myndigheter, det drepte ikke bare troen på muligheten for hans løslatelse, men oppfordret også til kamp og protest. "...hvis min sak er rettferdig, så utvis meg til jordens ende - jeg vil også ha det bra med sannheten der!"
Forfatteren visste at bare gjennom kamp kan et fritt og lykkelig liv vinnes. "Fra byen Foolov til Umnov går veien gjennom grøtgryn," sa satirikeren.
Saltykov-Shchedrin er en stor mester i kunstnerisk overdrivelse, skarphet av bilder, fantasi og spesielt satirisk grotesk, viser fenomener det virkelige liv i en bisarr, utrolig form, som lar deg tydeligere avsløre essensen deres. Brudasty-Organchik "umiddelbart, helt ved grensen, krysset mange kusker." "Og han ville ha forblitt en gjeter i mange år," hvis de en morgen på kontoret hans ikke hadde sett det uvanlige synet av "ordførerens kropp ... sittende ved pulten, og foran ham ... liggende ... . det helt tomme ordførerhodet.»
En enda mer grusom representant for Foolov-myndighetene var Ugryum-Burcheev - den mest skumle figuren i hele ordførergalleriet. Populære rykter ga ham tittelen "Satan". "Etter å ha tegnet en rett linje, planla han å presse hele den synlige og usynlige verden inn i den, og dessuten med en så uunnværlig beregning at det var umulig å snu verken tilbake eller fremover, verken til høyre eller venstre."
Ugryum-Burcheevs ordre om å tildele spioner til alle bosatte enheter var «dråpen som fløt over begeret». Det ble et brudd på lenge innestengt indignasjon mot autokratisk despoti.
Men er Shchedrins historie egentlig bare en parodi på Russland i andre halvdel av det attende – begynnelsen av det nittende århundre, en karikatur av virkelige statshendelser? På den ene siden ser det ut til at det er grunn til å tro det, siden forfatteren i verket nevner Speransky, Karamzin og andre personer fra den tiden. I tillegg kan du se deres egne prototyper gjennom dem: i bildet av Gloomy-Burcheev, Grustilov, Negodyaev, Intercept-Zalikhvatsky. Og derfor tror jeg at Saltykov-Shchedrin, da han skapte "The History of a City", stolte på russisk virkelighet og hendelser. Men likevel består forfatterens satire ikke bare i å latterliggjøre Russlands fortid, men også i å advare om fremtidige farer sosial utvikling, i vår tids viktigste problemer. Han sa selv dette: «Jeg bryr meg ikke om historie, og jeg mener bare nåtiden. Og igjen: "...Jeg latterliggjør ikke historien i det hele tatt, men tingenes kjente rekkefølge." Fra dette synspunktet, fantasi, grotesk, begrenset plass - alt dette er midler for kunstnerisk generalisering som skaper bilder - alternativer regjeringsstruktur.
Shchedrin gjentar historien og viser at hans verk i øyeblikket det dukker opp, i påfølgende ganger, vil høres inn høyeste grad aktuell. Det vil åpne et vindu til verden, ikke bare til fortiden, men også til Russlands nåtid og fremtid. Virkelig virkelighet smelter sammen med forfatterens satirisme. Det ser ut til at hun streber etter å ta igjen henne og til og med overgå henne. Satiren er så dyp og vittig at den nå, tror jeg, oppfattes som noe aktuelt. Saltykov-Shchedrin bruker alle midler og metoder for oppsigelse for å fremkalle en følelse av avsky overfor lederne av autokratiet, som allerede er oppnådd i "Inventaret over byguvernører". Dette korte kapittelet blir fulgt av et detaljert satirisk bilde av aktivitetene til de mest "utmerkede" herskerne i byen Foolov. Deres voldsomhet, ujevnhet og dumhet er merket av satirikeren i bildene av kvise, skurk, Brudasty.
Sammen med dette ville det ikke være vanskelig å spore hvordan satirikeren i forskjellige verk fra samme tid i større eller mindre grad tydde til overdrivelse. Det tjener til å tydeligst avsløre de mest reaksjonære sidene ved den autokratiske politikken, og til å uttrykke indignasjonen og latterliggjøringen av satirikeren som de forårsaker, og til slutt, i kombinasjon med fantasi, tjener den som et middel for esopisk språk.
Fiksjonen til Saltykov-Shchedrin er en fiksjon som ikke leder bort fra virkeligheten, men bare tjener som et middel til ideologisk og kunstnerisk kunnskap og satirisk eksponering av negative fenomener offentlig liv.
"The History of a City" er et populært verk også i dag. Forfatteren fortsetter sin vei, sin kamp der autokrati eksisterer, latterliggjør og kopierer Russlands fortid, og advarer det mot feil i fremtiden.
I forfatterens arbeid ble det dannet av elementer av hans satire som hyperbole, fantasi, bilder av folketale og bruk av zoologiske sammenligninger. La oss vurdere hovedtrekkene i Saltykov-Shchedrins satire, manifestert i eventyrene "Den ville grunneieren" og "Bjørnen i voivodskapet." Et av de eldste eksemplene på satirisk typifisering er å sammenligne mennesker med dyr, bruken av zoologiske...
Redet", "Krig og fred", "Kirsebærhagen" Det er også viktig at hovedperson Romanen åpner som det var et helt galleri med "overflødige mennesker" i russisk litteratur: Pechorin, Rudin, Oblomov. Ved å analysere romanen "Eugene Onegin", påpekte Belinsky at på begynnelsen av 1800-tallet var den utdannede adelen klassen "der fremgangen til det russiske samfunnet nesten utelukkende ble uttrykt", og at i "Onegin" bestemte Pushkin. ..
I Russland hadde ortodoksien helt overlevd sin nytte og kunne verken tjene som en kilde til religiøs holdning til livet, eller som en kilde til åndelig kreativitet, er det ingen tvil om at det i en tid med intensiv utvikling av frimureriet i Russland under Elizabeths regjeringstid og Catherine II, ortodokse kirke, ble ydmyket og utslitt. Ødeleggelsen utført av Peter I og hans umiddelbare etterfølgere påvirket henne i stor grad. Men...
