Det hviterussiske språket er en regel for dannelse av komplekse språk. Stavemåte av russisk og hviterussisk språk og dets studier på barneskolen

fra 1957-reglene er som følger:

* Prinsippet om å formidle akanya i ord av fremmedspråklig opprinnelse har blitt utvidet (for eksempel "adazhya", "trya", "salfedzhya" i stedet for å skrive disse ordene med "o" på slutten, "Tokіa" i stedet for "Tokіo" ", etc.).

* I ord av fremmedspråklig opprinnelse, bortsett fra egennavn, erstattes endene av stammene -er og -el med -ar og -al (for eksempel "kamp'yutar" i stedet for "kamp'yuter", "pager" " i stedet for "personsøker")

* Skrive bokstaven "ya" i stedet for "e" i ordene "dzyavyaty", "dzyasyaty", "syamnatstst" og "vasyamnatstst" (før innføringen av de nye reglene ble det skrevet "dzevyaty", "dzesyaty", " semnatstst” og “vasemnatstst”)

* Skrive bokstaven a i stedet for o i sammensatte ord, for eksempel "garkam" i stedet for "garkom", "gazpram" i stedet for "gazprom", etc.

* Utvidelse av stavemåten "e" i stedet for "e" i samsvar med det fonetiske prinsippet (for eksempel "instans" i stedet for "instans", "tunnel" i stedet for "tunnel", etc.

* Ensretting av stavemåten til adjektiver i "-ski", dannet av egennavn, alle er skrevet uten å myke opp (for eksempel hvis, i henhold til de gamle reglene, "Changchunski" og "Qianshanski" ble skrevet med et mykt tegn før "-sk", og "Lyubanski" og "Astrakhan" - uten et mykt tegn, så i henhold til de nye reglene er de alle skrevet uten et mykt tegn)

* Utvidelse av stavemåten til det korte («ў») til ord av fremmedspråklig opprinnelse (for eksempel «pa ўnіversіtetu» i stedet for «pa universitetu», «heta unique raspratsouka» i stedet for «heta unique raspratsoўka»)

* Strømlinjeforme skrivingen av store og små bokstaver i navnene på offentlige organer, organisasjoner, titler, rangeringer, stillinger. "Rådet til ministeren for republikken Hviterussland", "Forfatningsdomstolen i Republikken Hviterussland", "Regjeringen til administrasjonskontoret til presidenten for republikken Hviterussland", "Patriarkalsk eksark i Hviterussland", etc. skrives med stor bokstav.

* Kapitalisering av navnene på guddommer og deres derivater, samt termer med lignende betydning ("Gud", "Yahweh", "Usyashni", "Uladyka of Heaven", "Holy Trinity")

* Skrive bokstaven "ё" i stedet for kombinasjonen av bokstavene "yo" i begynnelsen og midten av fremmedord (for eksempel New York i stedet for New York, Yorkshire i stedet for "Yorkshire".

* Forenkling av overføringsregler (hvis det er en kombinasjon av konsonanter i midten av et ord, kan overføring utføres hvor som helst (for eksempel er "sya-stra", og "syas-tra", og "syas-ra" tillatt, i stedet for å overføre strengt med stavelser i henhold til tidligere regler).

Loven fastsetter en 2-årig overgangsperiode, hvor gamle og nye regler skal fungere parallelt, men fra 2010 vil det være en endelig overgang til de nye reglene.

De utviklede reglene er de mest optimale i dagens forhold og oppfyller kravene til moderne språkpraksis. De foreslåtte endringene og presiseringene berører ikke hovedbestemmelsene Hviterussisk stavemåte og sikre kontinuiteten til den hviterussiske skriftspråk

45. Hviterussisk statsuniversitet: fortid, nåtid, fremtid

(Til generell utvikling, kommer godt med)

I 2011 feiret det hviterussiske statsuniversitetet sitt nittiårsjubileum. BSU har en strålende historie og fortsetter å utvikle fantastiske tradisjoner, som i mange år har blitt støttet av flere generasjoner av universitetsansatte, studenter, hovedfagsstudenter og dets nyutdannede.

Rektor ved BSU - Sergey Vladimirovich Ablameiko- Hviterussisk matematiker, fremtredende spesialist innen datavitenskap og informasjonsteknologier, Bildebehandling og mønstergjenkjenning, Dr. tekniske vitenskaper(1990), professor (1992), akademiker ved International Academy of Sciences of Information, Information Processes and Technology (1995), akademiker ved det hviterussiske ingeniørakademiet (1995), tilsvarende medlem (2004), og siden 2009, akademiker ved Vitenskapsakademiet i Hviterussland. Rektor for hviterussisk statlig universitet fra 31. oktober 2008. Vinner av statens pris i Hviterussland (2002), tildelt Francis Skaryna-medaljen (2007).

Den 30. oktober 1921 fant den offisielle åpningen av BSU sted. Den første rektoren ved BSU var en fremragende historiker-slavisk professor Vladimir Ivanovich Picheta. Han ledet BSU i 8 år og ga et stort bidrag til utviklingen videregående skole Hviterussland.

I februar 1925 fant den første uteksamineringen av spesialister sted - 34 økonomer og 26 advokater. I oktober 1927 ble en forskerskole åpnet ved BSU. Høsten samme år startet byggingen av et universitetscampus i sentrum av Minsk. Med aktiv deltakelse fra BSU ble nye høyere utdanningsinstitusjoner opprettet i den hviterussiske hovedstaden: Minsk Medical Institute, Higher pedagogisk institutt, Institutt Nasjonal økonomi, hviterussisk Polyteknisk institutt, Minsk Law Institute.

I juni 1941 forberedte BSU seg på å feire sitt 20-årsjubileum. Imidlertid forstyrret det forræderske angrepet fra de nazistiske inntrengerne alle planer. I de aller første dagene av den store Patriotisk krig 450 frivillige blant lærere og elever gikk til fronten. For mot og tapperhet vist under krigen ble 12 ansatte og studenter ved BSU premiert høy rang Helt Sovjetunionen.

I etterkrigsårene ble nye spesialiteter og fakulteter åpnet ved BSU. Tildeling 7. juli 1967 BSU Ordenen til Arbeidets Røde Banner ble bevis på anerkjennelse av hans meritter innen vitenskap, utdanning og kultur.

I dag er BSU leder høyere utdanningsinstitusjon i systemet nasjonal utdanning Republikken Hviterussland og et stort utdannings-, forsknings- og produksjonskompleks, der det sammen med fakulteter er mange forskningsinstitutter og -sentre, og produksjonsbedrifter. For å forbedre effektiviteten av sine aktiviteter utviklet og implementerte universitetet et kvalitetsstyringssystem i 2010 i samsvar med kravene i STB ISO 9001-2009.

Opplæring av spesialister med høyere utdanning 55 spesialiteter undervises på 16 fakulteter(biologisk, militær, humanitær, geografisk, historisk, journalistikk, internasjonale relasjoner, mekanikk og matematikk, anvendt matematikk og informatikk, radiofysikk og datateknologi, filosofi og samfunnsfag, kjemisk, filologisk, fysisk, økonomisk, juridisk), ved Institutt for journalistikk, Statens institutt ledelse og sosiale teknologier, Institute of Business and Technology Management, Institute of Theology oppkalt etter Saints Methodius og Cyril.

I 48 spesialiteter utdannes spesialister i masterprogram. læreplan andre trinn av høyere utdanning. I løpet av de siste to årene har det blitt innført opplæring for kjernekraft, logistikk, romfart radio-elektronisk og informasjonssystemer og teknologier, anvendt informatikk, anvendt mekanikk, litterært arbeid (kreativitet), etc. Forskoleopplæring utføres av Fakultet for førskoleutdanning. Universitetet inkluderer et lyceum og en jusshøgskole.

Omskolering og avansert opplæring av spesialister med høyere utdanning utføres ved Institute of Journalism og ved følgende utdanningsinstitusjoner i BSU-komplekset: Republican Institute of Higher Education, Institute of Retraining and Advanced Training of Judges, Procureur's Office Workers, Courts and Justice Institusjoner, Institutt for informasjonsteknologi og ledelse, Institutt for forretnings- og ledelsesteknologier, Institutt for videreutdanning. BSU-komplekset inkluderer også 4 forskningsinstitutter, 25 vitenskapelige sentre; 115 forskningslaboratorier, 12 enhetlige foretak; 3 trenings- og forsøksstasjoner; 3 museer.

Det er 11 doktorgradsstudenter, over 620 doktorgradsstudenter og 28,5 tusen studenter som studerer ved BSU. Personalet til BSU-komplekset inkluderer rundt 7 500 personer som jobber på permanent basis, hvorav 2 475 er lærere, 638 er forskere. 6 akademikere og 7 tilsvarende medlemmer av National Academy of Sciences i Hviterussland, 287 doktorer i vitenskap og 1370 vitenskapskandidater jobber ved BSU på permanent basis.

Universitetet inkluderer et lyceum og en jusshøgskole. BSU-komplekset inkluderer også 4 forskningsinstitutter, 25 vitenskapelige sentre, 115 forskningslaboratorier, 12 enhetsbedrifter, 3 utdannings- og eksperimentelle stasjoner, 3 museer.

Blant æresprofessorer i BSU prisvinner Nobel pris Zh.I. Alferov, president i Kasakhstan N.A. Nazarbayev, president i Aserbajdsjan I.G. Aliyev, rektor ved Moscow State University. M.V. Lomonosov-akademiker ved det russiske vitenskapsakademiet V.A. Sadovnichy og andre fremtredende forskere og statsmenn fra 13 land i verden.

I løpet av årene med sin aktivitet har universitetet trent rundt 142,5 tusen spesialister med høyere utdanning. Blant kandidatene er fremtredende vitenskapsmenn: Helter av sosialistisk arbeid L.A. Artsimovich, N.A. Borisevich, A.N. Sevchenko, F.I. Fedorov, forfatter av to funn i kjernefysikk V.G. Baryshevsky, RAS-akademiker V.S. Stepin, forfatterne Kuzma Chorny, Kondrat Krapiva, Ivan Melezh, Ivan Naumenko og andre kjente figurer som har gitt et betydelig bidrag til økonomien, utdanningen og kulturen i landet vårt.

I dag er BSU ledende i Hviterussland innen opplæring av personell for utlandet. Omtrent 2000 studenter fra mer enn 50 land studerer ved universitetet utdanningsprogrammer på ulike nivåer Det hviterussiske statsuniversitetet har 251 internasjonale avtaler med utdanningsinstitusjoner og vitenskapelige institusjoner i fremmede land. Forholdet til universiteter i Russland, Ukraina, Polen, Kina, Tyskland, Vietnam, Frankrike, Litauen, Latvia, Sverige og Spania utvikler seg mest aktivt. BSU er medlem av European and Eurasian Association of Universities, koordinatoren fra Republikken Hviterussland i universitetsnettverket til Central European Initiative, deltar i aktivitetene til den hviterussiske foreningen for FN, Interuniversity Centre for Research and Cooperation. i Øst- og Sørøst-Europa.

Ved å overføre til den yngre generasjonen alt talentet og den rike erfaringen, kunnskapen, varmen fra deres hjerter, bevarer og forsterker universitetspersonalet de strålende tradisjonene til generasjoner, og etter å ha arvet alt det beste, gir de et uvurderlig bidrag til organiseringen av utdanningsprosessen.

Utdannelsen av journalister ved BSU begynte 1. november 1944. Ved dekret fra sentralkomiteen for bolsjevikenes kommunistiske parti ble det første fakultetet for journalistikk i Sovjetunionen opprettet i Minsk (ved universitetene i Kiev og Moskva oppsto fakulteter med samme navn litt senere - i 1946 og 1947, henholdsvis.) Men spesialisert opplæring av journalister i Hviterussland begynte mye tidligere: 1918 - en journalistikkskole ble åpnet på grunnlag av provinsielle partiskoler i Vitebsk, 1920 - Institutt for journalistikk dukket opp i Minsk. Fra 1932 til 1941 ble journalistisk personell opplært ved Minsk Communist Institute of Journalism (KIZh), og fra 1935 - ved Mogilev Newspaper College.

1. november 1944 begynte undervisningen ved journalistikkavdelingen til BSU umiddelbart i første og andre år, hvor 30 og 11 studenter studerte. Det frigjorte Minsk lå i ruiner, det var ingen universitetsbygning, det var heller ikke noe fakultet - først ble det holdt undervisning på Skhodnya-stasjonen, deretter i skoleklasserom i Minsk.

De første lærerne ved avdelingen var kjente forskere og lærere: M. G. Larchenko, V. V. Gutorov, M. I. Zhirkevich, I. V. Zazeka. Den første dekanen var lærer M. V. Lis, leder for journalistikkavdelingen var førsteamanuensis D. Ya Faktorovich.

5. april 1946 ble Institutt for journalistikk dannet. Den ble ledet av militærjournalist og vitenskapsmann M. S. Zernitsky. Siden 1948 ble G.S. Akulov, en tidligere ansatt i avisen Pravda, invitert fra Moskva til stillingen som leder av avdelingen.

Fram til 1967 studerte fremtidige journalister ved journalistavdelingen Filologisk fakultet BSU. I 1949 fant den første uteksamineringen av journaliststudenter sted. Siden den første uteksamineringen viet tre av dem livet til å jobbe ved deres hjemlige fakultet: professor E. L. Bondareva, professor M. E. Tikotsky, førsteamanuensis N. A. Snitsereva. Mange av dem ble kjente forfattere, dramatikere og journalister: Sovjetunionens helt, doktor i historiske vitenskaper A. A. Filimonov, journalist A. D. Krasnoperko, til hvis ære det ble opprettet en prestisjetung journalistisk pris, poetene N. Ya, B. Curto. Den ærede kulturarbeideren i Hviterussland E. P. Vladimirova.

I 1967 . første dekan uavhengig utdanningsenhet av BSU - Det journalistiske fakultet– ble professor, tidligere militæroffiser sovjetisk hær Grigory Vasilievich Bulatsky. Fra 1980 til 1986 jobbet professor P. I. Tkachev som dekan ved fakultetet, fra 1986 til 1996 - professor O. G. Sluka, i 1996 - førsteamanuensis P. L. Doroschenok, fra 1996 til 2005 - førsteamanuensis V. P. professor S. V. Dubovik.

Fakultetet vokste og ble styrket hvert år. Nye avdelinger ble opprettet, nye vitenskapelige retninger dukket opp. I 1965 ble det opprettet to avdelinger på grunnlag av Institutt for journalistikk: journalistikkens historie og journalistikkens teori og praksis. Institutt for journalistikkhistorie, som i forskjellige år ble ledet av M. S. Zernitsky, G. V. Bulatsky, kalles nå Institutt for historie for journalistikk og litteratur (ledet av førsteamanuensis P. L. Doroshchenok).

Institutt for teori og praksis for journalistikk ble senere kjent som Institutt for teori og praksis for sovjetisk journalistikk. I 1969 ble den berømte journalisten, professor B.V. Streltsov valgt til leder av denne avdelingen.

I 1968 ble Institutt for TV og radiokringkasting opprettet. Det første lederen var en journalist, vitenskapsmann - førsteamanuensis N. E. Dostanko, deretter ble det ledet av en radiojournalist, professor E. R. Radkevich.

Grunnleggeren av Institutt for stilistikk og litterær redigering var den berømte vitenskapsmannen og læreren, professor M.E. Tikotsky, i 1969. I 1984 ble Institutt for utenriksjournalistikk og litteratur opprettet, ledet av professor I. I. Sachenko i forsamlingssalen

På 80-tallet hadde Det journalistiske fakultet 5 avdelinger, foto-, fjernsyns- og radiolaboratorier. Moderniseringen av utdannings- og forskningsprosessen ved fakultetet, på grunn av nye utsikter for utviklingen av journalistikken, krevde en økning i antall avdelinger som sentre for vitenskapelig, pedagogisk, metodisk og pedagogisk arbeid.

Nye muligheter åpnet seg for Det journalistiske fakultet i andre halvdel av 90-tallet. I 1998 hadde fakultetet allerede åtte institutter. Avdelingene for periodisk presse (ledet av førsteamanuensis A.K. Svorob), journalistikksosiologi (ledet av førsteamanuensis V.P. Vorobyov), litterær og kunstnerisk kritikk (ledet av førsteamanuensis L.P. Saenkova), og i 1999 ble avdelingen for teknologi dannet kommunikasjon ( leder – førsteamanuensis V. R. Vashkevich). Og i 2005 begynte den niende avdelingen sitt arbeid - Institutt for teori og metodikk for journalistikk (ledet av førsteamanuensis S.V. Dubovik).

Gjennom årene mottok journalister ved fakultetet diplomer kjente poeter og prosaforfatterne M. Avramchik, I. Chigrinov, I. Ptashnikov, A. Vertinsky, B. Sachenko, V. Zuyonok og andre. Nesten 90% av lederne og ansatte i nasjonale medier er utdannet ved fakultetet for journalistikk ved BSU.

Den 12. februar 2008 besøkte president i Hviterussland Alexander Lukashenko fakultetet for journalistikk ved BSU og snakket med studenter om temaet "Hviterussland i moderne verden". I februar 2008 flyttet fakultetet for journalistikk ved BSU fra Moskovskaya St., 15, til Kalvariyskaya St., 9.

Fakultet for journalistikk ved det hviterussiske statsuniversitetet ble omgjort til Institutt for journalistikk ved BSU 1. september 2008.

Relatert informasjon.

Alexander Lukashenets sa på en pressekonferanse i redaksjonen til Komsomolskaya Pravda at de nye reglene hadde blitt utarbeidet av forskere i mer enn 10 år: «En arbeidsgruppe ble opprettet, som utarbeidet et utkast til den nye utgaven rundt 1997. La meg minne om dere at dette ikke var en reform, men bare noen presiseringer. Dette prosjektet har vært diskutert flere ganger, det er gjort forsøk på å sette det i kraft, og nå førte det siste forsøket på å gjennomføre det at vi i 2008 fikk. loven "Om reglene for hviterussisk stavemåte og tegnsetting", som setter den i kraft.

I følge han, ny utgave innfører ikke radikale endringer i skrivemåten som ble vedtatt tilbake i 1959: «Disse endringene tar sikte på å redusere antall unntak – de grunnleggende rettskrivningsreglene forblir uendret – og bringe stavemåten til enkeltord og grupper av ord i samsvar med eksisterende språk. øve på."

For eksempel, i henhold til de nye reglene, vil ordene "adazhyo" og "tryo" skrives med en "a" på slutten. Det er færre unntak fra stavemåten til "ў" i ord av utenlandsk opprinnelse. Det er gjort noen endringer i stavemåten til sammensatte ord. Hvis skrivemåten fra 1959 krevde skrivemåten "Garvykank", så vil de nå skrive den som den skal være - "Garvykank". Og de strømlinjeformet stavingen av bokstavene "e" og "e" i ord av utenlandsk opprinnelse. Dermed ville det riktige ordet være "resume". Og som en del av endringene i å stave ordet med liten eller stor bokstav, kom forskerne til konklusjonen at "Gud" burde skrives med stor bokstav, og ikke som de gamle reglene anbefalte.

Om skolen er klar for denne overgangen er en annen sak.

Alexander Lukashenets bemerker at "noen lærebøker er allerede utgitt på nytt i henhold til de nye reglene. Noen lærebøker på det hviterussiske språket vil bli utgitt på nytt i løpet av de neste to til tre årene innført krever ikke en hasteutgivelse av hele utdanningslitteraturen".

Skoleelever skal få tid til å venne seg til de nye rettskrivningsreglene: «Kunnskapsdepartementet har sett for seg en treårig overgangsperiode Endringer i rettskrivning skal ikke inngå i eksamen el testoppgaver på hviterussisk språk eller andre stavemåter vil ikke bli regnet som feil."

Han presiserte imidlertid at denne utsettelsen ikke gjelder media – fra og med 1. september må journalister skrive i henhold til kravene i den nye redaksjonen.

En Euroradio-korrespondent spurte hva som forklarer kravet om å skrive ordet «President» med stor bokstav og om det finnes unntak fra denne regelen.

Alexander Lukashenets svarte at «det avhenger av tekstens natur, du forstår at reglene er formulert på en slik måte at navnene på de høyeste regjeringsposisjonene i offisiell bruk er skrevet med stor bokstav samtale uten bånd, så er ordet "president" skrevet med små bokstaver - som foreskrevet av reglene: både ny og tidligere."

Når det gjelder hvem som skal overvåke implementeringen av de nye reglene i media, sier Lukashenets at dette bør gjøres av journalister og redaktører selv. Selv om han ikke utelukket at Informasjonsdepartementet ville «hjelpe» dem med dette.

Hviterussisk og russisk ortografi er basert på fonetisk Og morfologisk prinsipper. I hvilken grad disse prinsippene er spredt i hviterussiske og russiske ortografier, er ikke det samme.

I hviterussisk ortografi er fonetiske og morfologiske prinsipper lik, på russisk - grunnlaget er morfologisk prinsipp. Det fonetiske prinsippet i hviterussisk ortografi opprettholdes mest konsekvent i innspillingsreglene vokallyder; i samsvar med den overføres akanye Og yak: fjell - gara, skog - lyasny. Etter harde og herdede konsonanter zh, sh, ch, ts, j, r, i samsvar med uttale, skrives a, e, o, u, s, etter myke - i: zherdka, shests.

Et avvik fra det fonetiske prinsippet i staving av vokaler er bevaring av roten Jeg i ordene minne, dzevyats, skriving eh, eh ikke under stress med lånte ord: teater, atelye.

Stavemåten til konsonanter i samsvar med uttalen presenteres i hviterussisk ortografi. Dette inkluderer staving av prefikser h: h skrevet før stemte konsonanter og sonorante vokaler; Med- før stemmeløse konsonanter: razbshch, zrabshch, men upomnshch, dvalemodus. TIL fonetisk inkludere skriving w i ordene shchastse; refleksjon over bokstaven til prefikserte konsonanter (vozera, men azerny; vuchan, men unuk, etc.), dzekanya Og tskating.

I samsvar med morfologisk prinsipp Stemmede er skrevet før stemmeløse konsonanter og på slutten av ord, stemmeløse før stemte, inkludert i krysset mellom morfemer: hage, brød, fortelling, fisk, hopp, forespørsel. Rot d, t, før ts, h på det hviterussiske språket kommer de også alltid til uttrykk: juster, perakladchyk,.

Skriving låneord på russisk er dette stavemåten til ord med doble konsonanter: metall, grammatikk; på det hviterussiske språket - overføring av stresset e, e unntatt acaña: sesong, peron. Skrive homonymer og egennavn: russisk. selskap - kampanje, ørn; hvit Arol.

Tradisjonelle skrivemåter er mer representert i russisk ortografi enn i hviterussisk. TIL tradisjonell stavemåter på russisk refererer til stavemåten til en bokstav b etter f, w i andrepersons verbformer entall presens - les, skriv, substantiv hunn tredje deklinasjon - rug, mus. På det hviterussiske språket, som på russisk, bestemmer det tradisjonelle prinsippet for eksempel skrivingen av en stor bokstav i navnene til internasjonale organisasjoner (Argashzatsyya Ab"yadnannyh Nations).

Staveregler som ikke er relatert til overføring av lyder, er i de fleste tilfeller de samme på hviterussisk og russisk. Dette inkluderer reglene for plassering av skilletegn, bruken store bokstaver kontinuerlig og separat stavemåte, regler for orddeling, staving med bindestrek, staving av komplekse forkortede ord, bokstavforkortelser og grafiske forkortelser

Det hviterussiske språket vil høres ut på en ny måte fra 1. september 2010. I samsvar med loven "Om reglene for hviterussisk stavemåte og tegnsetting" fra begynnelsen av neste skoleår reglene for å skrive enkeltord vil endres.

I følge utdanningsdepartementet i Republikken Hviterussland utvider lovforslaget spesielt prinsippet om å gjengi "akanya" i ord av utenlandsk opprinnelse, gjør endringer i stavemåten til komplekse forkortede ord, utvider bruken av "ў" i ord av utenlandsk opprinnelse og forenkler reglene for orddeling. I tillegg regulerer den stavemåten av navn på offentlige organer, organisasjoner, foretak, samt stillinger og titler.

Som bemerket av Kunnskapsdepartementet, vil nye regler for stavemåte og tegnsetting av det hviterussiske språket bli introdusert gradvis. Frem til 2010 er bruk av begge alternativene tillatt.

Regler for å bytte til et "nytt" språk

1. Prinsippet om å formidle "akanya" når du skriver ord av utenlandsk opprinnelse, utvides. Det foreslås for eksempel å skrive: "trya", "adazhya", "Tokіa" i stedet for "tryo", "adazhyo", "Tokіo", som hviterussere nå skriver. I ord av utenlandsk opprinnelse på slutten av hvilke "-er", "el", fra 1. september vil det være "-ar", "-al": "pryntar", "kamp'yutar", "pager" i stedet for "prynter", "kamp' yuter", "personsøker".

2. Bruken av "ў" i ord av utenlandsk opprinnelse utvides. For eksempel vil det være riktig å skrive: «va universitetse», «beite en unik drift», «fauna», og ikke «va universitetse», «beite et unikt eksperiment», «fauna», som vi skriver nå.

3. I samsvar med moderne språkpraksis gjøres det endringer i stavemåten til komplekse og forkortede ord. For eksempel foreslås det å skrive: "Garkam", "Gazpram" i stedet for "Garkom", "Gazprom".

4. I adjektiver som slutter på "-sk(i)", laget av egennavn, mykt tegn det er ikke skrevet: "Chanchunski", "Qianshanski" i stedet for "Changchunski", "Qianshanski".

5. Det er regulert skrivemåte av navn på statlige organer, organisasjoner, virksomheter, institusjoner, samt stillinger, rangeringer og titler mv. med stor eller liten bokstav.

6. Et nytt avsnitt "Valikaya og malayalitarer i navnene til karakterer knyttet til religioner, i navnene til mytal- og kosakkhelter" vil bli introdusert. Det foreslås å skrive med stor bokstav personnavnene til guddommer i religiøse kulter, så vel som alle ord i setninger som inneholder disse navnene: "Gud", "Den Høyeste", "Hellige Treenighet", etc.

7. I begynnelsen og i midten av ord formidles lydkombinasjonen [th] + vokal av jota-vokaler: "New York", "Yofe".

8. Bruken på det hviterussiske språket av verb av utenlandsk opprinnelse med suffiksene "–ava- (-java-)" og "–irava- (-yrava-)" er regulert: "likvidavats", og ikke "likvidziravats", "aklimatyzavac", og ikke "aklіmatsіzіravac", men "kamandziravats", ikke "kamandavac", "budziravats", ikke "budavac", etc.

9. Følgende seksjoner er ekskludert fra regelsettet: "Galosnya i noen ikke-nasjonale endelser nazoўnikaў", "Galosnyya i noen avslutninger av prymetnika og opptatt", "Galosnyya i noen ikke-nasjonale endelser av dzeyaslova". Dette skyldes det faktum at bestemmelsene i disse seksjonene ikke er knyttet til rettskrivning, men til bøyninger og gjenspeiles i grammatikken til det hviterussiske språket.

10. Det er introdusert et nytt avsnitt «Pravapis av noen marthemes», hvor stoff om skrivemåten av prefikser og suffikser er systematisert.

11. Reglene for orddeling er forenklet, noe som tilsvarer moderne publiseringsteknologi.